Mobber kameraten min!

SOS Rasisme har helt siden i sommer vært i medienes søkelys. Dagbladet startet en serie med artikler om kreativ bokføring, lurvete medlemsregister og  en ledelse som visste å mele sin egen kake. Slikt er ikke bare ulovlig. Det er nitrist. (Skjermbilde: Dagbladet)

SOS Rasisme var en gang min organisasjon, den gang rasismen ble en del av det norske debattklimaet på 1980-tallet. Siden har jeg i grunnen ansett organisasjonen for en ungdommens idedugnad og holdningskampanje. Ja, en slags vaksinasjon mot de aparte utspill vi har vært vitne til i de snart 30 år som organisasjonen har eksistert. Vi hadde et knakende godt klistremerke: Ikke mobb kameraten min! Nå har dagens ledelse av organisasjonen gjort nybrottsarbeid til egen, økonomisk vinning mens toppledelsen er blitt et oligarki.
Dette skader holdningsarbeidet mot et stadig råere ordskifte og en langt tydeligere hverdagsrasisme i Norge. Det bisarre er at den tydeligste rasismen finner vi blant dem som jeg hadde et klistremerke til støtte for, den gangen SOS Rasisme var nystiftet. Dette er best eksemplifisert ved en rekke demonstrasjoner til støtte for den palestinske tragedien på Gazastripa, der jøder ufortjent ble et legitimt bytte for gatas justis og det opprørte hatet blant innvandrerungdom og regelrett pøbel. I tillegg vet vi at rasismen ikke er noen sovepute for noe folkeslag, ikke minst i disse tider med Frankrikes meget triste behandling av sigøynere/romfolk. Dette er ikke starten men fortsettelsen på en type politikk, som vi for omtrent et kvart århundre siden så utfolde seg i Tyskland. Derfor er det enda tristere at SOS Rasisme som organisasjon ligger med buken i været.

Hovedkasserer Kjell Gunnar Larsen har gjentatte ganger blitt gjort oppmerksom på retningslinjer og lovverk. Likevel fortsetter uvesenet med medlemsverving uten samtykke av verge eller medlemmet selv. I følge Dagbladet er nye vervingsblanketter med uvesenet sendt ut til eksisterende medlemmer. Dette skjer etter at Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) har fastslått at SOS Rasisme bryter regelverket, og har gjort organisasjonen oppmerksom på dette gjentatte ganger. Vervingsblankettene nå oppyser om at all post vil gå direkte til den som verver medlemmene. Slik blir et lukket system hermetisk uegnet for innsyn fra andre enn de som kanskje manipulerer medlemstallene. For det er ikke til å unngå at det er snakk om tildels mange penger. 

Dagbladet hadde tidligere artikler om at landsmøtet ble forsøkt avholdt i det skjulte, og at media ble nektet adgang og innsyn. Etter en gjennomgang av lønnspraksis i organisasjonen viser Dagbladets tall at  lønnsutgiftene sank med over 50%. I tillegg sitter SOS Rasisme på en egenkapital på sju millioner kroner. Dette er penger som skulle gått til livsviktig holdningsskapende arbeid blant ungdom. 

En vesentlig pott i denne egenkaitalen er bevilgninger fra BLD for antall medlemmer. SOS Rasisme søker nå å sikre sine egne inntekter, som i liten grad går til det viktige ungdomsarbeidet, ved å gjøre innsynet trangere og kritikken mindre. Det tyder på at enten har man ingenting forstått av alvoret i fordelingsutvalget i BLD, som har forsøkt å stoppe organisasjonens praksis, eller så må organisasjonen åpenbart stoppes. Mon det beste er om organisasjonen fratas alle støtteordninger, når man etter gjentatte pålegg ikke vil rette seg etter regelverket for økonomisk støtte? Slik det er nå, er SOS Rasisme mer til bry for hele det viktige arbeidet med å skape gode holdninger blant ungdommen. I tillegg er de holdninger som dagens tillitsvalgte utviser ikke all verdens å ta med seg inn i framtiden.

Det er nitrist å se at kameraten min blir mobbet av de som er betalt for å gjøre det stikk motsatte!