Mobber kameraten min!

SOS Rasisme har helt siden i sommer vært i medienes søkelys. Dagbladet startet en serie med artikler om kreativ bokføring, lurvete medlemsregister og  en ledelse som visste å mele sin egen kake. Slikt er ikke bare ulovlig. Det er nitrist. (Skjermbilde: Dagbladet)

SOS Rasisme var en gang min organisasjon, den gang rasismen ble en del av det norske debattklimaet på 1980-tallet. Siden har jeg i grunnen ansett organisasjonen for en ungdommens idedugnad og holdningskampanje. Ja, en slags vaksinasjon mot de aparte utspill vi har vært vitne til i de snart 30 år som organisasjonen har eksistert. Vi hadde et knakende godt klistremerke: Ikke mobb kameraten min! Nå har dagens ledelse av organisasjonen gjort nybrottsarbeid til egen, økonomisk vinning mens toppledelsen er blitt et oligarki.

Lillebror ser deg, også

Dagbladet forteller om klippet fra YouTube, der en yngre kvinne kaster seks hundevalper på elva. I vår digitale tidsalder er ikke dette like lurt. Storebror ser deg, slik som Mary Bale (45) i England, som sugde tak i en katt og pælmet den i søpla. Hun ble avslørt av et overvåkingskamera. (Skjermbilde: Dagbladet)

Bildene med hundevalpene er hentet fra nettstedet LiveLeak som har startet "etterforskning". Slik blir vår digitale tidsalder et desto skarpere redskap mot all slags kriminalitet. Ja, forutsatt at det finnes bilder som lekker ut på nettsteder, som siden fører til at den kriminelle atferden stanses. 

Det er imidlertid ett problem med all etterforskning at den som regel har feilkilder. Hva er den bakenforliggende handlingen til bildene? Er kvinnen alene på klippet? Eller er det noen som har tvunget henne, på en eller annen måte? Det er ikke alltid at groteske handlinger er ensbetydende med en kriminell  handling. Det kan være andre og minst like triste forklaringer til bildene. Dette skal en ha i mente, selv om handlingen og bildene i seg selv er totalt forkastelige.

Skal man le eller gråte?

Det er uvisst om man skal le eller gråte, når man dukker ned i norske blogger, og leser hva noen kan klare å gulpe opp av ytringer. Jeg kan skjønne at noen blir mindre interessert i ytringsfriheten av slikt. Jeg støtter imidlertid Per Edgar Kokkvold, Norsk Pressseforbunds generalsekretær, som hevder at han vil forsvare alles rett til ytring, selv de ytringene som går ham imot.

Barn til mor

Et hvert menneske er ikke sin egen ulykkes smed, synes å være et utbredt syn i vår samtid. Ei heller reder man ikke slik man ligger. Begge syn virker å være grunnlag for en nitrist sak om en norsk kvinne uten evne til å bli biologisk mor. For også dette er blitt vår samtids store ulykke at barn er blitt viktigere for mor enn barnet selv. (Skjermbilde: Dagbladet)

Lever fortsatt...

Kanskje litt drøyt med en slik påstand, på en dag da nasjonen flagger på halv stang - etter at fire soldater ble drept i Faryab i Afghanistan i gå?. Men sånn er det nå med krig at det handler om å drepe mennesker, som et klokt menneske sa i en dokumentar om den tyske okkupasjonen av Norge 1940-45. 

Mitt poeng er uansett at overgangen fra et eget domene og tilbake til Blogger gikk knirkefritt. Det var jeg slett ikke sikker på. Nå har jeg for den del parkert meg mer tilrette på andre nettsteder, med blogg og slikt. Likevel klorer jeg litt i denne også. Bare sånn for å henge med i svingene. Noen større frekvens antar jeg ikke at det blir.

For tiden glimrer det til med en fremragende sommer her i dalstrøka innafor. Jeg har fått plantet på taket, på den parsellen som følger leiligheten. Ingen overdådig utplanting. Kun noen busker for at det ikke skal grine alt for mye mellom de frodige endene på taket. Det er dessverre rundt meg at det ikke er solgt/utleid, slik at det blir liv i kassene. Sånn sett er mitt mye emr synlig enn de hengende hagene på nord- og sørsiden.

Det er et makeløst syn der oppe. Ikke noe som stenger for utsikten i alle himmelretninger. Derfor kan det bli ganske luftig, vel luftig - til tider. Jeg er imidlertid lite opptatt av å bli brun, all den tid jeg slett ikke blir brun i det hele tatt, kun veldig portvinsrød - før det skaller av igjen. Ja, som en gjennomsnitt engelskmann på tur i syden...

Vel, nå har jeg lasta opp det bildet jeg for tiden pryder Facebook-profilen min med, også. Så får det bli med dette - innen jeg iler sakte opp på taket igjen!