Dagbladet forteller om klippet fra YouTube, der en yngre kvinne kaster seks hundevalper på elva. I vår digitale tidsalder er ikke dette like lurt. Storebror ser deg, slik som Mary Bale (45) i England, som sugde tak i en katt og pælmet den i søpla. Hun ble avslørt av et overvåkingskamera. (Skjermbilde: Dagbladet)
Bildene med hundevalpene er hentet fra nettstedet LiveLeak som har startet "etterforskning". Slik blir vår digitale tidsalder et desto skarpere redskap mot all slags kriminalitet. Ja, forutsatt at det finnes bilder som lekker ut på nettsteder, som siden fører til at den kriminelle atferden stanses.
Det er imidlertid ett problem med all etterforskning at den som regel har feilkilder. Hva er den bakenforliggende handlingen til bildene? Er kvinnen alene på klippet? Eller er det noen som har tvunget henne, på en eller annen måte? Det er ikke alltid at groteske handlinger er ensbetydende med en kriminell handling. Det kan være andre og minst like triste forklaringer til bildene. Dette skal en ha i mente, selv om handlingen og bildene i seg selv er totalt forkastelige.
Dyrenes velferd og vi
Når dette er sagt, så kan jeg minnes at i min barndom var det ikke uvanlig å drukne kattunger sammen med en rekke tunge steiner i en sekk av jute. Vi ungene syntes dette var barbari, da som nå. Men veterinær var ikke like utbredt og velbrukt til husdyr, annet enn til bondens livdyr og slikt. P-pillen var så å si nymotens for oss mennesker, slik at piller til dyr var ikke vanlig, heller. Men naturen går jo sin gang, enda man var påpasselig med at husdyrene skulle holdes inne og hindre at de ble bedekket. Og det er ikke fælt lenge siden, dette.
Vår digitale tidsalder gir oss veritable redskaper til så mangt. Historien om Mary Bale viser hvordan det gikk kort tid fra bildene gikk verden over, og til hun var gjenkjent og tatt. Antakelig fikk hun en juridisk reaksjon på sin uakseptable atferd.
For det er én ting at man ikke liker katter, men å hensette dyr i hjelpeløs tilstand er uansett dyreplageri. Slik er det sivile samfunn blitt langt mer humant, også innen dyrevelferd. Med vår eventyrlige vekst i velstand har dyrene kommet etter, langt om lenge. Noe er blitt bedre - enda det er langt igjen på andre områder, eksempelvis pelsfarmer med utilfredsstillende dyrevelferd, osv.
For det er én ting at man ikke liker katter, men å hensette dyr i hjelpeløs tilstand er uansett dyreplageri. Slik er det sivile samfunn blitt langt mer humant, også innen dyrevelferd. Med vår eventyrlige vekst i velstand har dyrene kommet etter, langt om lenge. Noe er blitt bedre - enda det er langt igjen på andre områder, eksempelvis pelsfarmer med utilfredsstillende dyrevelferd, osv.
Det blir spennende å følge historien om hva jenta på bildene mener med å drukne disse seks hundevalpene. Det antydes at bildene er fra Kosovo. Der antar jeg at husdyr kanskje har en annen status enn hos oss. Kanskje det er kutyme å avlive uventede valpekull på denne måten?
Ukritisk bruk av digitale kilder
Digitale bilder kan imidlertid også være et problem. Jeg har skissert at bildene ikke forteller hele historien. I tillegg kan bilder fra overvåkingskameraer misbrukes, ikke minst i regimer med litt mindre demokratisk sinnelag enn det norske. Det vil si at selv i lille Norge har overvåking vært et problem, slik Lund-kommisjonens rapport viste i 1995. Da ble det påvist at myndighetene hadde bedrevet utstrakt politisk overvåking.
For tiden er det stor debatt omkring Norge skal implementere EUs datalagrinsgdirektiv (DLD). Høyre har hatt den største og lengste debatten, der partiledelsen kanskje kan tape for medlemmenes nei til DLD. Nylig ble det kjent at et flertall av fylkeslagene i Høyre er imot direktivet. Og Stortingets behandling er avhengig av at Høyre gir direktivet tilslutning. Hvis ikke blir DLD vraket i Norge, som en av få land i EU-sonen.
Den paradoksale situasjonen kan imidlertid bli at DLD tvinger seg fram, dersom vi får for mye av det gode, også. I sommer ble det kjent at nettstedet WikiLeaks satt på omlag 90.000 hemmelige dokumenter omkring de alliertes krigsinnsats i Afghanistan.
Genistreken var at WikiLeaks lot tre prominente aviser publisere materialet. I ettertid har imidlertid lederen for WikiLeaks, Julian Assange, fått store problemer fordi det ble framsatt beskyldninger om seksuelle overgrep i Sverige. Assange selv pekte på problemet, da han ble intervjuet etterpå at den største skaden var skjedd allerede, uansett om han var skyldig eller ikke.
Internett er så genialt og farlig at det har ingen kritisk hukommelse. Det vil si at det som en gang er publisert på internett vil forbli der i en eller annen form til evig tid, antakelig. Derfor er det viktig at man opptrer aktsomt og kritisk.
LiveLeak opptrer i samme segment som WikiLeaks at det søker opp og publiserer bildeklipp fra hele verden. Dette har blitt en kilde til oppsiktsvekkende reportasjer i mange land, så som dette angivelige dyreplageriet. I seg selv et gode, altså - gitt at den kritiske distansen er ivaretatt!
Internett er et faktum. Mediet må imidlertid aldri bli utnyttet kontraproduktivt og til gapestokk for mektige krefter i samfunnet. Mediet er ment å være til opplysning og berikelse for det sivile samfunn. I dette ligger det også et voldsomt ansvar som ofte ikke blir like høyt respektert.
På Facebook forekommer det mobbing og direkte kampanjer. Selv en blogg som denne kan misbrukes til en rekke formål. Kritisk distanse og vilje til å undersøke hele historikken bak en begivenhet eller publikasjon er påkrevd fordi selv den beste kan begå overtramp.
Forebygge kriminalitet
DLD skal lagre opplysninger om vår aktivitet på internett og bruk av mobiltelefon, m.m. Disse kildene kan kanskje inneholde feil. Da inntrer det selvsagt et spørsmål om lagringen kan inneholde de samme feil, mangler som gir feiltolkninger av data, direkte usannheter, osv. Dette blir ytterligere problematisk dersom man i framtiden får informasjonskilder med ytterligere feil. Problemene er regelrett eksponentielle, som en statistiker kanskje ville ha påpekt. Derfor er DLD i sin nåværende form uakseptabel, selv om hensikten er god.
I en replikk i Aftenposten 1. september i år skriver kriminalpolitisk rådgiver Johnny Brenna at DLD er påkrevd, for å bekjempe organisert kriminalitet, m.m. Et av argumentene for at spesielt Høyre skal støtte direktivet i Stortinget, er at politiets ressurser i dag er overvurdert. Brenna mener det er usannsynlig at politiet kan misbruke innsamlede data fordi dette har ikke politiet ressurser til.
Det er endelig nok å peke på at politiet selv var den viktigste kilden til den ulovlige overvåkningen av politiske dissidenter i etterkrigstiden i Norge. Også den gang ble det sagt at politiet ikke hadde tid og krefter til den politiske overvåkningen som sosialister og kommunister hardnakket påsto at de ble utsatt for. I ettertid ble det sivile Norge forbløffet over hvilken utstrekning og dokumentasjon myndighetene hadde samlet.
Det bisarre er at nettopp Høyre var partiet som vippet Stortinget til å offentliggjøre Lund-kommisjonen rapport i 1995. Uten Høyre hadde det blitt hemmeligholdt hvilket overformynderi nordmenn ble utsatt for. Arbeiderpartiet trodde at de kunne høvle over Stortinget og få saken ut av verden, etter at de tapte voteringene om det skulle nedsettes en kommisjon. Slik gikk det heldigvis ikke. Dette burde Arbeiderpartiet og Høyre ha lagt seg på minnet, kanskje? Noen ganger er vår nære historie et glimrende eksempel!
Igjen står vi overfor det paradoksale at for lite og for mye er like vanskelig og problematisk. Personlig har jeg lite å frykte. Situasjoner der informasjone kan bli misbrukt er likevel overhengende.
EUs datalagringsdirektiv bør i sin nåværende form avvises. Det bør legges strengere begrensninger på bruk og bearbeidelse av innsamlet data. Videre bør det bli ualminnelig strenge vilkår for sletting og destruksjon. Først da kan vi ha en lønnlig tiltro til at politiet ikke har ressurser til misbruk av data. Enn si hva framtidige myndigheter med mindre demokratisk sinnelag kan foreta seg. De fleste overser denne faren. Dagens liberale samfunn er nødvendigvis ikke like sikkert.
Med dagens internett er det ikke bare storebror som ser deg, slik Orwell så glitrende beskrev i romanen 1984. Med dagens digitale revolusjon er det like skummelt at lillebror ser deg...
SISTE: Dagbladet melder lørdag 4. september at valpkastersken er oppsporet i Bosnia-Hercegovina. Politiet skal avhøre jenta og hennes foreldre, der de risikerer opp i mot 40.000 kroner i bot. Jenta er sågar blitt drapstruet som at det er blitt utlovet en dusør på 1.500€ til den som identifiserte jenta.
Det er bra at lovens lange arm tar tak i saken, og at vi ikke får standrett og borgervern som begår ytterligere kriminalitet. Med lov skal landet bygges, er et sitat fra vår norrøne fortid. La det bli med det!
For tiden er det stor debatt omkring Norge skal implementere EUs datalagrinsgdirektiv (DLD). Høyre har hatt den største og lengste debatten, der partiledelsen kanskje kan tape for medlemmenes nei til DLD. Nylig ble det kjent at et flertall av fylkeslagene i Høyre er imot direktivet. Og Stortingets behandling er avhengig av at Høyre gir direktivet tilslutning. Hvis ikke blir DLD vraket i Norge, som en av få land i EU-sonen.
Den paradoksale situasjonen kan imidlertid bli at DLD tvinger seg fram, dersom vi får for mye av det gode, også. I sommer ble det kjent at nettstedet WikiLeaks satt på omlag 90.000 hemmelige dokumenter omkring de alliertes krigsinnsats i Afghanistan.
Genistreken var at WikiLeaks lot tre prominente aviser publisere materialet. I ettertid har imidlertid lederen for WikiLeaks, Julian Assange, fått store problemer fordi det ble framsatt beskyldninger om seksuelle overgrep i Sverige. Assange selv pekte på problemet, da han ble intervjuet etterpå at den største skaden var skjedd allerede, uansett om han var skyldig eller ikke.
Internett er så genialt og farlig at det har ingen kritisk hukommelse. Det vil si at det som en gang er publisert på internett vil forbli der i en eller annen form til evig tid, antakelig. Derfor er det viktig at man opptrer aktsomt og kritisk.
LiveLeak opptrer i samme segment som WikiLeaks at det søker opp og publiserer bildeklipp fra hele verden. Dette har blitt en kilde til oppsiktsvekkende reportasjer i mange land, så som dette angivelige dyreplageriet. I seg selv et gode, altså - gitt at den kritiske distansen er ivaretatt!
Internett er et faktum. Mediet må imidlertid aldri bli utnyttet kontraproduktivt og til gapestokk for mektige krefter i samfunnet. Mediet er ment å være til opplysning og berikelse for det sivile samfunn. I dette ligger det også et voldsomt ansvar som ofte ikke blir like høyt respektert.
På Facebook forekommer det mobbing og direkte kampanjer. Selv en blogg som denne kan misbrukes til en rekke formål. Kritisk distanse og vilje til å undersøke hele historikken bak en begivenhet eller publikasjon er påkrevd fordi selv den beste kan begå overtramp.
Forebygge kriminalitet
DLD skal lagre opplysninger om vår aktivitet på internett og bruk av mobiltelefon, m.m. Disse kildene kan kanskje inneholde feil. Da inntrer det selvsagt et spørsmål om lagringen kan inneholde de samme feil, mangler som gir feiltolkninger av data, direkte usannheter, osv. Dette blir ytterligere problematisk dersom man i framtiden får informasjonskilder med ytterligere feil. Problemene er regelrett eksponentielle, som en statistiker kanskje ville ha påpekt. Derfor er DLD i sin nåværende form uakseptabel, selv om hensikten er god.
I en replikk i Aftenposten 1. september i år skriver kriminalpolitisk rådgiver Johnny Brenna at DLD er påkrevd, for å bekjempe organisert kriminalitet, m.m. Et av argumentene for at spesielt Høyre skal støtte direktivet i Stortinget, er at politiets ressurser i dag er overvurdert. Brenna mener det er usannsynlig at politiet kan misbruke innsamlede data fordi dette har ikke politiet ressurser til.
Det er endelig nok å peke på at politiet selv var den viktigste kilden til den ulovlige overvåkningen av politiske dissidenter i etterkrigstiden i Norge. Også den gang ble det sagt at politiet ikke hadde tid og krefter til den politiske overvåkningen som sosialister og kommunister hardnakket påsto at de ble utsatt for. I ettertid ble det sivile Norge forbløffet over hvilken utstrekning og dokumentasjon myndighetene hadde samlet.
Det bisarre er at nettopp Høyre var partiet som vippet Stortinget til å offentliggjøre Lund-kommisjonen rapport i 1995. Uten Høyre hadde det blitt hemmeligholdt hvilket overformynderi nordmenn ble utsatt for. Arbeiderpartiet trodde at de kunne høvle over Stortinget og få saken ut av verden, etter at de tapte voteringene om det skulle nedsettes en kommisjon. Slik gikk det heldigvis ikke. Dette burde Arbeiderpartiet og Høyre ha lagt seg på minnet, kanskje? Noen ganger er vår nære historie et glimrende eksempel!
Igjen står vi overfor det paradoksale at for lite og for mye er like vanskelig og problematisk. Personlig har jeg lite å frykte. Situasjoner der informasjone kan bli misbrukt er likevel overhengende.
EUs datalagringsdirektiv bør i sin nåværende form avvises. Det bør legges strengere begrensninger på bruk og bearbeidelse av innsamlet data. Videre bør det bli ualminnelig strenge vilkår for sletting og destruksjon. Først da kan vi ha en lønnlig tiltro til at politiet ikke har ressurser til misbruk av data. Enn si hva framtidige myndigheter med mindre demokratisk sinnelag kan foreta seg. De fleste overser denne faren. Dagens liberale samfunn er nødvendigvis ikke like sikkert.
Med dagens internett er det ikke bare storebror som ser deg, slik Orwell så glitrende beskrev i romanen 1984. Med dagens digitale revolusjon er det like skummelt at lillebror ser deg...
SISTE: Dagbladet melder lørdag 4. september at valpkastersken er oppsporet i Bosnia-Hercegovina. Politiet skal avhøre jenta og hennes foreldre, der de risikerer opp i mot 40.000 kroner i bot. Jenta er sågar blitt drapstruet som at det er blitt utlovet en dusør på 1.500€ til den som identifiserte jenta.
Det er bra at lovens lange arm tar tak i saken, og at vi ikke får standrett og borgervern som begår ytterligere kriminalitet. Med lov skal landet bygges, er et sitat fra vår norrøne fortid. La det bli med det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar