Den svarte fredagen

President Sarkozy kom til ASEM, samarbeidsorganisasjon for  Asia og EU, kom til gårsdagens møte og sa at den finansielle stituasjonen i verden er syk. Dette skjer på dagen 79 år etter det store krakket på Wall Street – på samme dag som vi for øvrig har FN-dagen, også. Le Monde skriver i dag at uken fikk en dyster slutt på verdens børser (bildet).

Det er samtidig interessant å merke seg at de fleste børskriser som regel skjer på denne tiden av året. Jeg tror ikke det er en tilfeldighet. En side av saken er at oktober er måneden for å legge fram resultater for 3. kvartal. Da blottlegger de store selskapene sin økonomiske status, der en også kan speile hvilke utviklingstrekk bedriften har hatt under regnskapsåret. Det blir samtidig mer forutsigbart hvilke utbytter bedriftens aksjonærer kan påregne.

Jeg husker godt den svarte mandagen 20. oktober 1987. Da falt børsen i Oslo 19,11 prosent. Nå har vi altså fått den svarte fredagen 24. oktober 2008, der børsen stupte 9,24 % på en enkelt dag. Nå snakker alle om et børskrakk! I Storbritannia  snakker man om resesjon. Det neste er hvorvidt vi også må legge depresjon til i vårt økonomiske vokabular.

E24 setter situasjonen inn i sin korrekte sammenheng. Et fall oppunder 10% på børsen i Oslo er slett ikke like alvorlig som utviklingen på de andre børsene rundt om i verden. Vår børs’ avhengighet av oljen og prisutviklingen på den, styrer mye av kursutviklingen på aksjer. I tillegg er Oslo børs knøttliten, sammenlikning med børsen i Frankfurt, New York, London, Hong Kong og Tokyo, m.fl.

Fra morgenen av var det riktig rufsete her på Brøttum. Det var utvilsomt noe under oppseiling. Jeg visste ikke hva, men det virket som om regnbuen (bildet) landet nede på Rv 213 et sted.

Utover dagen ble det imidlertid et fabelaktig vær her, tross litt vind inne i mellom. Ettersom jeg gikk til anskaffelse av en iPod NANO (4Gb) på torsdag, så hektet jeg jakka på skuldrene og plugget min nye og sinnsykt romslige turkamerat på ørene. Du store min, for en velstand. Jeg kan ikke få fullrost den nye turkompisen min. Og igjen må jeg motstrebende innrømme at hadde jeg vært langt mer velstående, så ville jeg glatt vært en Mac’er i alle ledd. Apple har en form for design, skjønnsom eleganse parret med enkelhet, pålitelighet og en teknologisk løsning om at alt skal passe som hånd i hanske. I PC-verdenen er det slett ikke slik, alltid!

Jeg gikk en liten svarv nede i dumpa her, denne gangen. Jeg var ikke klar over at lia rommet så mange boliger. Og med et ubebodd unntak var naboloaget ualminnelig velstelt.

Det er på slike turer en kommer i stuss over hvilke parametre som styrer våre liv – sett i forhold til finanskrisen.

Turen ble ikke lang. Jeg håper den gjør meg godt. Den kostet meg mye svette og blodsmak, da jeg skulle opp igjen den bratte kneika og inn i nedre del av vår hage. I går kveld var jeg svært maroder. I dag litt bedre. Og når solen skinner, så er det jo ingen grunn til panikk, tenkte jeg. Så slo jeg på TV!

Jens Stoltenberg poengterte etter at krisepakken for vårt bankvesen ble banket enstemmig gjennom i Stortinget at “krisen på ingen måte er over.” I Norge er situasjonen sterkt annerledes enn i mange andre land. Vi har en finansiell ryggrad til å kunne kjøpe oss ut av kriser. Vi har, som eneste nasjon i hele verden, overskudd på statsbudsjettet og penger i banken. I Norge er situasjonen slik at vi krangler om hvor mye penger vi ikke kan bruke av ‘pæeng på bok’.

Høyres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, mente at krisen i den globale økonomien må føre til at det framlagte forslaget til statsbudsjett må endres radikalt – før det er for seint. Vel, Sanner må tåle eller ikke tåle dette at finansministeren er Kristin Halvorsen fra det uakseptabelt politiske partiet Sosialistisk Venstrepart (SV). Det pirrende delikate og hysterisk morsomme er at selv ikke en Høyre-mann kan lage et mer konservativt statsbudsjett enn det vi fikk oss forelagt for tre uker siden.