Det skulle bare mangle

I dag er det kjent at Island får en redningspakke for sine kriserammede banker. (E24 melder om dette og bildet fører med et klikk til saken)  Noe annet ville vært en skandale. Statsminister Geir Haarde var i Moskva for å trygle russiske banker om å redde Sagaøya fra konkurs.

Det er med stigende uro jeg har fulgt dramatikken på Island. Jeg trodde finansminister Kristin Halvorsens forsikringer i forbindelse med at statsbudsjettet i Norge ble framlagt at vi i Norden hadde stilt oss solidariske med at hele den islandske økonomien lå med brukket rygg. Dessverre har jeg ikke finsiktet hva og hvordan dette har kloret seg til, men det skulle nesten bare mangle at et løft i Norden måtte komme.

Aftenposten hadde en utførlig artikkel om det samme temaet i lørdagsutgaven. Det er nesten så øyet blir stort og vått. Det er mange og ikke minst tunge grunner til å trå støttende til. Det heter seg at “ingen er en øy”. Men i Islands tilfelle er dette et faktum. Det ville framstått som hult og uten substansielt innhold dersom Islands nærmeste naboer ikke ville stilt opp. I Håvamål heter det seg:

Døyr frendar, døyr folk, døyr fe

Dette er en tusenårig kunnskap vi knapt kan tåle i dagens globaliserte økonomi. Uansett om penger er penger, og de kanskje ikke lukter, så er handlingene tross alt ettersporbare. Jeg tror at et nei til Island ville hatt katastrofale følger for dynamikken i Norden.

Jeg ser at andre, som gjerne skulle sett at EU-saken nok en gang blir dagsorden også i Norge, mener Island kan vende seg til EU og et medlemskap – selv i euro-sonen. Dette er et litt lengre lerret å bleike enn det kan synes ut som. Å bli medlem av den økonomisk-monetære unionen i EU, det krever at Island tilfredstiller en rekke krav. I motsatt fall er det noen andre som allerede har banket på døra til Brüssel og bedt om medlemskap. De landene jeg tenker på er Romania og Bulgaria, om jeg ikke husker feil. Begge har fått beskjed om at de kan få medlemskap dersom de innfrir Brüssels krav.

Et islandsk EU-medlemskap er ikke uten betydning for Norge. Da ville EØS kun blitt stående igjen med Lichtenstein og Norge. Jeg tror imidlertid at det er langt andre grunner til EØS som en truet art enn et islandsk medlemskap i EU. Med det mener jeg at det såkalte Tjenestedirektivet er en større trussel. Det bør likevel sies at EØS-avtalen er ikke den sikre død for Norge, all den tid Sveits også takket nei til den etter folkeavstemning og sto uten en avtale med EU inntil de fikk en kanonavtale vi nordmenn absolutt burde tenke over.

Denne finansuroen betyr i all korthet at ingen er en øy lenger. Alle kan råkes. Mye er uforutsigbart men likevel ikke verre enn at vi må ta  utfordringene som de kommer, ikke mane fanden på flatmark – bare fordi boliglånet tipper 7 prosent og dette ikke var innkalkulert i årets budsjett.

I tillegg mener jeg at svenskene har skjønt noe av problemstillingen bak den grådigheten vi har vært vitne til i det siste. Der bevilger man svimlende 1.500 milliarder svenske kroner til å møte finansuroen. I samme åndedrag nuller den svenske regjeringen alle bonuser og fallskjermer til de som søker seg inn under Folkhemmets trygge favntak. Der har de ei borgerlig regjering. Mon det er så enkelt at det erav sine egne man skal få det? Og mon det er på tide for statsminister Jens Stoltenberg å be sin tidligere makker i Det norske Arbeiderpartiet, nåværende konsernsjef Rune Bjerke i DnB HOR, om at “ekte sosialdemokrater skiter ikke i eget reir”. Det hadde jaggu vært no’ – som var bankens motto i en reklame for omtrent ti år siden…