Don’t worry, be happy

Hold på hattene! Dette er sterkere enn heroin!!! Lillehammer Byavis (gratisavisa) bekjentgjør i dag at Bobby McFerrin skal synge på selveste fredsdagen i Kulturhuset Banken, altså 8. mai til neste vår. På hjemmesidene til Bobby er det til og med innannonsert, så dette er ikke tøys, eller det som på godt reporterspråk heter en avisand.

Dit skal jeg:-D

Vet du ikke hvem Bobby McFerrin er?

Fortvil ikke! Da har du sannsynligvis ikke opplevd 1980-tallet. Men på tampen av 80-tallet gjorde han en braksuksess med melodien Don’t Worry, Be Happy. Vi som hadde øra på stilk den gangen, vi spisset dem kjapt da Bobby første gang ble hørt på radio. Og det var ingen tvil, dette vokalfenomenet definerte tiåret for oss som opplevde jappetid, finanskrisen (den første etter 2. verdenskrig) og at alt gikk til helvete innmari fort, enda vi var sikre som banken på at vi hadde gullrekka i Lotto – alle som en, da som nå. Da kom refrenget til Bobby godt med fordi det var fint liten trøst i annet enn øl, den gangen.

På hjemmesidene sine refererer Bobby til andre artister han har spilt med her. Det gleder jo et lite hjerte som mitt at den første som kommer opp, ja det er jo Zawinul det da. Hahaha! Det var der jeg fant Bobby første gang, på Zawinuls første skive etter bruddet i Weather Report. Dialects var den rykende ferske plata jeg kjøpte den dagen Olof Palme ble erklært død, nemlig 1. mars.

Hvorfor kan jeg huske dette så eksakt? Jo, i musikk er det lett assossiere, og kvelden før hadde hurragutta fra Vingnes pluss jazzbassisten Tine Asmundsen vært på Tower of Power i kjelleren på Chateau Neuf, altså 28. februar 1986. I drosja hjem om natta, så hørte vi nyhtene om at Olof Palme var skutt ned i Stockholm, etter å ha sett filmen Bröderna Mozart av Susanne Osten sammen med sin kone Lisbeth og sønnen.

Jeg vet at Dialects ble kjøpt i ei platesjappe på vei tilbake til Lillehammer. Jeg tror det var hos Innova Musikk i krysset ved Dronningens gate og Karl Johans gate. Den lå perfekt plassert til noen kjappe platekjøp før jeg kasta meg på toget til Lillehammer, hver gang jeg hadde vært i Oslo. Sjappa eksisterte i hvert fall i 1995. Da kjøpte jeg en CD med Al Jarreau akkurat der. Jeg tror den forsvant en gang på slutten av 90-tallet, dersom den ikke flyttet inn i nabolaget et sted. Jeg kan ikke huske å ha vært innom der siden Tenderly ble kjøpt…

På Dialects er det låta Carnevalito som gjør mest inntrykk. Det er her at den låta første gang ble spilt inn av Zawinul. Siden har det blitt en del konsertversjoner, men ingen slår versjonen med det vokale fenomenet Bobby McFerrin.

Derfor gleder jeg meg som en unge!!! Tenk, Bobby McFerrin skal synge i Kulturhuset Banken:-P Da blir den globale landsbyen langt mer håndgripelig, spør du meg!!!!!!!!!!! Hooooooooooooooooooooooooooi!