En rekke medier melder i morgentimene at den israelsk marinen har angrepet skipet “Dignity” i internasjonalt farvann i Middelhavet, i løpet av natten. Skipet inneholdt fredsaktivister som ville levere medisinsk utstyr til Gaza-stripen. Dette er folkerettsstridig!
Konflikten i Midtøsten virker denne gangen å være mer fastlåst enn noen gang. Israel virker fast bestemt på å knuse Hamas. Til nå har den motsatte effekten oppstått.
Flere observatører melder at krigstrøttheten kan melde seg fort i den palestinske befolkningen på Gaza. Dette kan være den israelske hensikten med det lite proporsjonale tilsvaret på rakettbeskytningen fra Gaza inn på israelsk side. Husk at Gaza-stripen er bare omlag 10 kilometer bred, der området er svinebundet til masten, som en korridor mellom okkupanten og Middelhavet. Den palestinske befolkningen befinner seg i en knipetangsmanøver, der området er hermetisk lukket.
Forstander Anne Sender i Det mosaiske samfunn (les: jødenes synagoge) i Oslo formulerer seg litt rundere enn Israels ambassadør Miriam Shomrat. Det kom imidlertid til konfrontasjoner mellom demonstranter og politi i Oslo i går kveld. Det er en betydelig motstand mot Israels operasjoner på Gaza denne gang, også i Norge.
Mye kan lastes den lite smidige ambassadøren, men selv Anne Sender mente på Dagsrevyen i går kveld at Hamas benytter det palestinske folk som menneskelige skjold i kampen mot Israel. Palestinere kan altså takke seg selv, mener både Sender og Shomrat. Jeg kan ikke se annet enn at et folk her blir holdt kollektivt ansvarlig for handlingene til en gruppe politiske meningsmotstandere. En skulle vente at spesielt Israel kjente til hvordan dette ikke rimer med virkeligheten. Selv USA fastholder dette, i følge Aftenposten.
Framtredende representanter for Sosialistisk Venstreparti (SV) appellerte i går kveld, både i Bergen og i Oslo, om at denne konflikten handler om en israelsk okkupant og dets okkuperte palestinere. I Oslo måtte demontrantene drives tilbake med tåregass i Parkveien, der den israelske ambassaden holder til.
Dette indikerer at vi går en urolig vinter i møte. Den veritable våpenkraften kan tyde på desperasjon på israelsk side. Mon det er et forsøk på å komme den nyvalgte amerikanske presidenten, Barack Obama, i forkjøpet? Han innsettes om tre uker. Da kan det være at hans politiske handlingsrom blir til at bordet fanger, slik blant andre Aftenposten antydet i papiravisen i går. Israel har alt å vinne på at situasjonen er mest prekær for palestinerne. Det gir forhandlingsrom i framtidige samtaler om våpenstillstand, veikart for fred, m.m.
Så og si alle kommentatorer mener at det israelske parlamentsvalget om seks uker er en avgjørende faktor for den sittende regjering. Statsminister Ehud Olmert er formelt på oppsigelse, og under etterforskning for korrupsjon, men han fungerer midlertidig inntil det er avholdt nyvalg. Utenriksminister Tzipi Livni er formelt leder av partiet Kadima og påtroppende statsminister, dersom de vinner valget. I kulissene murrer partiet Likuds leder, Benjamin Netanyahu, en kjent og lite kjær statsministerkandidat på Gaza. På 1990-tallet hadde han som uttalt politisk mål å undergrave Oslo-avtalen i sin første regjering. Han var sågar finansminister i Ariel Sharons samlingsregjering, som nå kun er et interimstyre og gjenstår bare av Kadima, der han trakk seg i protest fra Regjeringen nettopp på grunn av den israelske tilbaketrekningen på Gaza i 2005. Ariel Sharon selv falt i koma i 2006.
Men først og sist må partene til forhandlingsbordet. Innen dette skjer, så må alle krigshandlinger opphøre. Jeg kan vanskelig se at dette skjer, så lenge Israel truer med full krig. Beskytningen av “Dignity” betyr en opptrapping, og at Israel nå også bryter Folkeretten, Geneve-konvensjonen, m.m. Med USA som alliert kan Israel føle seg trygge, inntil Obama tiltrer. Bush-administrasjonnen har vært den sterkeste støtten for de erke-konservative kreftene i Israel.
Glem ikke ghettoen i Warzawa!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar