Jeg har med stor forundring fulgt debatten om å tillate hijab i politiet eller ikke. Heldigvis ble vannviddet såvidt sterkt at justisminister Knut Storberget til slutt avbrøt vinterferien i forrige uke og avblåste hele spetakkelet på fredag. Det var ikke en dag for tidlig.
Utgangspunktet for alt spetakkelet startet 4. februar i år, da Justisdepartementet gjorde kjent på sine hjemmesider at man gikk inn for å tillate at jenter med minoritetsbakgrunn skulle kunne bruke hijab til politiuniformen. Begrunnelsen var at dette ville styrke rekrutteringen av jenter til politiyrket, som ellers ville blitt nektet tjeneste, på grunn av unifromsreglementet.
Spetakkelet var monumentalt fra første stund. De politiske kommentattorene var hoderystende fordi det ble kjent at justisministeren selv ikke hadde hatt en finger med i utspillet, men at det var statssekretær Marianne Aas-Hansen og spesialrådgiver Hadia Tadjik som sto bak. Storberget ville ikke gå inn på hvordan dette kom i stand, på pressekonferansen fredag men påtok seg hele ansvaret, der vi mellom linjene måtte forstå at justisministeren hadde vært uvitende om kuppet til statssekretæren og spesialrådgiveren.
Verdens Gang (VG) viste seg igjen, som den maktens vaktbikkje vi sårt trenger i dag, ettersom det var her de saftigste detaljene ble kjent. Kildene til VG er derfor beundringsverdig sterke og svært misunnelsesverdige for en ufør journalist. Uansett ble saken klønete håndtert, og dette er de politiske kommentatorenes største ankepunkt.
I det politiske miljø skapte skautet langt mer følelsesladde utbrudd. Det var selvsagt Fremskrittspartiet (FrP) som var den klart råeste i sine utspill. Høyre og partileder Erna Solberg fulgte tett på mens Venstres Lars Sponheim og mullah Høybråten i Kristelig Folkeparti (KrF) lå tett etter. Her fikk opposisjonen en sak med veritabel sprengkraft, der det fra første stund ble framholdt at hijab var tillatt. Så ble det litt hoderisting innad i det norske Arbeiderparti (DnA), før man fra departementalt hold skulle la debatten få utfolde seg i fri dressur. Justisminister Storberget mente at han ikke hadde konkludert. Dette omsonst til et politisk jordskjelv når selve saksbehandlingen kom i et meget uheldig lys.
For det første var ingen av den rød-grønne regjeringens partigrupper i Stortinget kontaktet eller konsultert. Uniformsreglementet ble kun endret uten annen brask og bram enn at dette var likestilling for jenter med minoritetsbakgrunn og muslimsk grunnsyn. Slikt ble dette til dynamitt i løpet av to hektiske uker, innen hele debatten som statsministeren lovet å få utfolde seg i fri dressur gjennom hele valgkampen til høsten, så ble avblåst to dager etterpå.
Det meningsløst tåpelige i utspillet var totalt da jenter med minoritetsbakgrunn i politiets tjeneste selv avskrev hijab som et målbart instrument for rekruttering. En av disse politikvinnene mente sågar at det var langt viktigere hvilke personlige egenskaper en polititjenestemann innehar enn hvilken religiøs bakgrunn denne måtte ha. Og hvis det var slik at hijab var maktpåliggende for å kunne søke seg til politiet, så var det kanskje like greit at denne jenta ikke ble politi i det hele tatt, all den tid politiet skal og må være nøytralt. Her fikk vi alle, fra direkte kilder innad i politiet, vite hva som var mest maktpåliggende for en framtidig politikvinne med minoritetsbakgrunn: Ønsket om å bli politikvinne uavhengig av ens egen religiøse tilhørighet, må veie tyngst. Altså at personlige preferanser var underlegent det viktige i å bli politi.
I hele mitt liv har diskusjoner omkring politiet vekslet omkring politiets såkalte korpsånd. Holdningene har vekslet fra at politiet støttet usunne oppfatninger om det poltiske establishment og mot de unge og radikale, til dagens diskusjon om politiet huser rasistiske og usosiale holdninger. Alt dette føyer seg inn i den århundrelange kampen mot overmakten og til et folkelig demokrati, som både formulerer og praktiserer størst mulig frihet for individet og menneskerettighetene. Skautets betydning er som sådan ikke betonet av at det enten er et reiligiøst eller kulturelt plagg, med røtter i Orienten, men det faktum at dette ville betydd et veritabelt brudd med historiske kjensgjerninger om mest mulig frihet for den enkelte, som har gjort at jeg mener hijab ikke burde bli tillatt i politiets uniformsreglement.
Jeg trakk et lettelsens sukk når justisminister Storberget fjernet hele saken fra den politiske dagsorden. Der burde skautet blitt begravet, om det ikke var for FrP! Dagen etter Storbergets retrett og på lørdag hadde partiet landsstyremøte,. Der kunne partiformann (sic!) Siv Jensen løfte saken videre til at vi er midt inne i en kulturell krig, der målet er en islamisering av Norge. Ganske oppskriftsmessig tok hun dette for gitt og la i vei på et retorisk korstog mot muslimer. Det er i slike stunder jeg har mest lyst til å begynne å grine. Idiotiet blir vi altså aldri kvitt, enda FrP gang på gang har forkynt Vestens undergang i løpet av et par tiår og tatt dundrende feil - hver eneste gang!
Nå er det halalmat til fanger, som er blant partiets store avsløringer om hvor pokkers farlige disse muslimene er. Ja, og hva så? Er dette noe å rope for, når vi skryter av våre vestlige demokratiske rettigheter i tide og utide? Mener Siv Jensen at religionsfriheten stopper ved porten til Oslo kretsfengsel? Hvis vi mener at religionsfriheten skal være ubegrenset, da må vi akseptere at fanger får mat tilberedt i pakt med sin tro og overbevisning. Jeg har aldri hørt at dommere har avsagt i norske rettssaler at fangene dømmes til vantro mat i så og så lang tid, ikke sant? Og for øvrig vil jeg jo si til disse, som mener de er lov- og rettspartiet per definisjon i Norge at Grunnlovens §97 om at man dømmes kun en gang for sine lovbrudd, dette må da også gjelde fanger med islam som sin religion! I tillegg bør det jo berømmes hvis innsatte studerer islam, på lik linje med at andre fanger finner sin Jesus, der alle kanskje kommer ut til en rehabilitert og fredlig tilværelse uten kriminalitet.
For riktig å sukre pillen, så proklamerte Siv Jensen at i Malmø var det innført sharialovgivning i visse bydeler. Mer nonsens skal en selvsagt lete lenge etter, men i de partitro kretser er dette opplest og vedtatt - selv om Malmøs ordfører anbefaler Jensen en tur til byen for å kontrollere sine påstander før hun går på talerstolen og juger så det griner.
Verre er det at dette er en form for busk-agitasjon som FrP har benyttet i over 30 år. Ja, det er kanskje utfordringer med innvandring i Norden og Norge, her som over alt ellers. Men vi trenger ikke politikere som sprer frykt og usannheter, for sånn å skape et større problem med en avgrunn mellom "oss" og "dem". Dette er en mye farligere politikk enn diskusjon om hvordan politiet skal rekruttere minoriteter i sine rekker. FrP vil jo helst pælme samtlige innvandrere ut av Norge. Vel og merke de som ikke er fra Europa og USA. Da snakker vi om en form for apartheid vi aldri må akseptere i den politiske diskusjonen.
I land etter land blir det hardere og hardere å være utlending, dersom man altså har feil hudfarge, i Europa. Dette skjer på tross av alle kjensgjerninger om at retorikken er feil, og at konsekvensene for samfunnene blir større og mer problemfylte, enn å imøtegå tøvet her og nå. FrP er imidlertid med dette bråket om et skaut nå på sterk frammarsj fordi en statssekretær og en spesialrådgiver med en misforstått tilsnikelse i politiets uniformsreglement slapp selveste Spøkelseskladden ut av skapet.
Igjen har vi fått beviser for at veien til Helevete er brolagt med gode hensikter!
Utgangspunktet for alt spetakkelet startet 4. februar i år, da Justisdepartementet gjorde kjent på sine hjemmesider at man gikk inn for å tillate at jenter med minoritetsbakgrunn skulle kunne bruke hijab til politiuniformen. Begrunnelsen var at dette ville styrke rekrutteringen av jenter til politiyrket, som ellers ville blitt nektet tjeneste, på grunn av unifromsreglementet.
Spetakkelet var monumentalt fra første stund. De politiske kommentattorene var hoderystende fordi det ble kjent at justisministeren selv ikke hadde hatt en finger med i utspillet, men at det var statssekretær Marianne Aas-Hansen og spesialrådgiver Hadia Tadjik som sto bak. Storberget ville ikke gå inn på hvordan dette kom i stand, på pressekonferansen fredag men påtok seg hele ansvaret, der vi mellom linjene måtte forstå at justisministeren hadde vært uvitende om kuppet til statssekretæren og spesialrådgiveren.
Verdens Gang (VG) viste seg igjen, som den maktens vaktbikkje vi sårt trenger i dag, ettersom det var her de saftigste detaljene ble kjent. Kildene til VG er derfor beundringsverdig sterke og svært misunnelsesverdige for en ufør journalist. Uansett ble saken klønete håndtert, og dette er de politiske kommentatorenes største ankepunkt.
I det politiske miljø skapte skautet langt mer følelsesladde utbrudd. Det var selvsagt Fremskrittspartiet (FrP) som var den klart råeste i sine utspill. Høyre og partileder Erna Solberg fulgte tett på mens Venstres Lars Sponheim og mullah Høybråten i Kristelig Folkeparti (KrF) lå tett etter. Her fikk opposisjonen en sak med veritabel sprengkraft, der det fra første stund ble framholdt at hijab var tillatt. Så ble det litt hoderisting innad i det norske Arbeiderparti (DnA), før man fra departementalt hold skulle la debatten få utfolde seg i fri dressur. Justisminister Storberget mente at han ikke hadde konkludert. Dette omsonst til et politisk jordskjelv når selve saksbehandlingen kom i et meget uheldig lys.
For det første var ingen av den rød-grønne regjeringens partigrupper i Stortinget kontaktet eller konsultert. Uniformsreglementet ble kun endret uten annen brask og bram enn at dette var likestilling for jenter med minoritetsbakgrunn og muslimsk grunnsyn. Slikt ble dette til dynamitt i løpet av to hektiske uker, innen hele debatten som statsministeren lovet å få utfolde seg i fri dressur gjennom hele valgkampen til høsten, så ble avblåst to dager etterpå.
Det meningsløst tåpelige i utspillet var totalt da jenter med minoritetsbakgrunn i politiets tjeneste selv avskrev hijab som et målbart instrument for rekruttering. En av disse politikvinnene mente sågar at det var langt viktigere hvilke personlige egenskaper en polititjenestemann innehar enn hvilken religiøs bakgrunn denne måtte ha. Og hvis det var slik at hijab var maktpåliggende for å kunne søke seg til politiet, så var det kanskje like greit at denne jenta ikke ble politi i det hele tatt, all den tid politiet skal og må være nøytralt. Her fikk vi alle, fra direkte kilder innad i politiet, vite hva som var mest maktpåliggende for en framtidig politikvinne med minoritetsbakgrunn: Ønsket om å bli politikvinne uavhengig av ens egen religiøse tilhørighet, må veie tyngst. Altså at personlige preferanser var underlegent det viktige i å bli politi.
I hele mitt liv har diskusjoner omkring politiet vekslet omkring politiets såkalte korpsånd. Holdningene har vekslet fra at politiet støttet usunne oppfatninger om det poltiske establishment og mot de unge og radikale, til dagens diskusjon om politiet huser rasistiske og usosiale holdninger. Alt dette føyer seg inn i den århundrelange kampen mot overmakten og til et folkelig demokrati, som både formulerer og praktiserer størst mulig frihet for individet og menneskerettighetene. Skautets betydning er som sådan ikke betonet av at det enten er et reiligiøst eller kulturelt plagg, med røtter i Orienten, men det faktum at dette ville betydd et veritabelt brudd med historiske kjensgjerninger om mest mulig frihet for den enkelte, som har gjort at jeg mener hijab ikke burde bli tillatt i politiets uniformsreglement.
Jeg trakk et lettelsens sukk når justisminister Storberget fjernet hele saken fra den politiske dagsorden. Der burde skautet blitt begravet, om det ikke var for FrP! Dagen etter Storbergets retrett og på lørdag hadde partiet landsstyremøte,. Der kunne partiformann (sic!) Siv Jensen løfte saken videre til at vi er midt inne i en kulturell krig, der målet er en islamisering av Norge. Ganske oppskriftsmessig tok hun dette for gitt og la i vei på et retorisk korstog mot muslimer. Det er i slike stunder jeg har mest lyst til å begynne å grine. Idiotiet blir vi altså aldri kvitt, enda FrP gang på gang har forkynt Vestens undergang i løpet av et par tiår og tatt dundrende feil - hver eneste gang!
Nå er det halalmat til fanger, som er blant partiets store avsløringer om hvor pokkers farlige disse muslimene er. Ja, og hva så? Er dette noe å rope for, når vi skryter av våre vestlige demokratiske rettigheter i tide og utide? Mener Siv Jensen at religionsfriheten stopper ved porten til Oslo kretsfengsel? Hvis vi mener at religionsfriheten skal være ubegrenset, da må vi akseptere at fanger får mat tilberedt i pakt med sin tro og overbevisning. Jeg har aldri hørt at dommere har avsagt i norske rettssaler at fangene dømmes til vantro mat i så og så lang tid, ikke sant? Og for øvrig vil jeg jo si til disse, som mener de er lov- og rettspartiet per definisjon i Norge at Grunnlovens §97 om at man dømmes kun en gang for sine lovbrudd, dette må da også gjelde fanger med islam som sin religion! I tillegg bør det jo berømmes hvis innsatte studerer islam, på lik linje med at andre fanger finner sin Jesus, der alle kanskje kommer ut til en rehabilitert og fredlig tilværelse uten kriminalitet.
For riktig å sukre pillen, så proklamerte Siv Jensen at i Malmø var det innført sharialovgivning i visse bydeler. Mer nonsens skal en selvsagt lete lenge etter, men i de partitro kretser er dette opplest og vedtatt - selv om Malmøs ordfører anbefaler Jensen en tur til byen for å kontrollere sine påstander før hun går på talerstolen og juger så det griner.
Verre er det at dette er en form for busk-agitasjon som FrP har benyttet i over 30 år. Ja, det er kanskje utfordringer med innvandring i Norden og Norge, her som over alt ellers. Men vi trenger ikke politikere som sprer frykt og usannheter, for sånn å skape et større problem med en avgrunn mellom "oss" og "dem". Dette er en mye farligere politikk enn diskusjon om hvordan politiet skal rekruttere minoriteter i sine rekker. FrP vil jo helst pælme samtlige innvandrere ut av Norge. Vel og merke de som ikke er fra Europa og USA. Da snakker vi om en form for apartheid vi aldri må akseptere i den politiske diskusjonen.
I land etter land blir det hardere og hardere å være utlending, dersom man altså har feil hudfarge, i Europa. Dette skjer på tross av alle kjensgjerninger om at retorikken er feil, og at konsekvensene for samfunnene blir større og mer problemfylte, enn å imøtegå tøvet her og nå. FrP er imidlertid med dette bråket om et skaut nå på sterk frammarsj fordi en statssekretær og en spesialrådgiver med en misforstått tilsnikelse i politiets uniformsreglement slapp selveste Spøkelseskladden ut av skapet.
Igjen har vi fått beviser for at veien til Helevete er brolagt med gode hensikter!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar