Over og ut for Grosvold

Dagbladet melder i dag at det blir slutt på talkshowet Grosvold fra høsten 2009. Det blir ikke en dag for tidlig.

Ikke fordi Anne Grosvold er en dårlig programleder, i mine øyne. Jeg var ikke blant dem som fulgte Skavlan, den gangen programmet ble ledet av tidligere kollega Fredrik Skavlan. Nei, det var snarere at jeg er lite glad i denne typen programmer i særdeleshet, og i hvert fall på en fradagskveld.

Talkshow er i seg selv en vanskelig genre i Norge. For det første er vi et lite land. Vår krets av såkalte “kjendiser” er for liten og for stabil til at genren kan leve spesielt lenge på dem. Dette åpenbarte seg derfor tidlig ved at programmet også hadde en utenlandsk gjest, i tillegg til de samme trøtte trynene av statsråder, politiske doldiser og flåkjefta nordmenn innen kulturlivet.

Har du sett en sesong, så ser du samme sesong i reprise – på direkten og i farger, og kun med et litt annet tema enn siste sesong – igjen og igjen. Dette er alt talkshow har å by på i Norge.

Underholdningsjef Charlo Halvorsen har satt Anne Grosvold til andre oppgaver til høsten. En glimrende ide. Anne Grosvold er til tider en gnistrende programleder, men som talkshowvert på fredager falt hun igjennom.

Det ble vel mye av politisk korrekte temavalg og typegalleri til at hun virket konform med programmet. Det ble mer og mer tydelig i egenreklamen mellom andre programposter forut for sending at det viktigste var å droppe noen navn, et tema som hadde aktualitet, osv. Det ble for spett, og Grosvold selv virket alt annet enn overstrømmende.

I tillegg fikk Grosvold den ublide skjebnen å ta over en programpost som ble elsket av TV-seerne. Slikt er komplisert, uansett hva man enn gjør. Derfor var jeg meget skuffet da NRK valgte å kjøre selve programposten videre, dog med den eneste kosmetiske endringen at programmet skiftet navn, når Fredriks Skavlan kastet inn håndkleet for to år siden. Uklokt vil vel andre si om dette i ettertid, når seerne over tid snudde ryggen til Grosvold.

“Gullrekka til NRK” har vi kalt fredagskveldene. Det er den kvelden i uka at flest nordmenn ser på TV. Årsaken er selvsagt den at etter en lang arbeidsuke, så kryper folket sammen i sofakrokene og hygger seg hjemme på fredagskveldene. Mange tror imidlertid at “gullrekka” har med programmene etter Norge rundt og før detektimen å gjøre, altså Beat for beat, Nytt på nytt og Skavlan/Grosvold. Det var snarere på 1970-tallet at “gullrekka” satte standard for den TV-kvelden vi har i dag. Da var bare Norge rundt og detektimen faste innslag mellom Dagsrevyen og Kveldsnytt.

Etter 1992 fikk NRK kamp om seerne på fredag, ved at TV2 kom på lufta 5. september det året. NRK valgte å holde seg til sitt vante programtablå mens TV2 begynte å spise av lasset med antall seere. TV2 som Norges første reklamefinansierte TV-kanal måtte vinne denne kampen fordi inntektene ville stige med antall seere. Dette førte til at også NRK måttte tenke nytt, ettersom ingen TV-kanal har livets rett uten seere.

Og på fredag var antallet seere optimalt og mye større enn noen annen kveld i uka. Det var her TV2 kunne hente flest seere, dersom de lyktes i å finne de rette programmene. NRKs “gullrekke” la jo fast i mer enn 20 år, innen Charlo Halvorsen tok grep og tilførte fredagskveldene nye programposter.

Til å begynne med hadde TV2 hell med seg, uten at jeg helt kan plassere deres tablå i hukommelsen. Men Charlo Halvorsen kom opp med et par TV-programmer som ble solide seermagneter i 1997, tror jeg...

Størst av dem alle var Beat for beat og Nytt på nytt, innen også Fredrik Skavlan knekte TV-koden og fikk en million seere på fredag. Mens Beat for beat og Nytt på nytt var såkalte TV-formater, der NRK kjøpte retten til å lage en type programmer, som i praksis betydde store TV-kanaler ute i Europa samt hva som hadde hatt gjort suksess på svensk TV. Skavlan var en ensom svale, en liten  revolusjon fordi ingen andre i hele verden hadde klart det Fredrik gjorde, nemlig å få en fjerdedel av en befolkning til å sitte limt foran TV på en fredagskveld. Pludre-TV er vel en mer nærliggende karakteristikk enn talkshow, når Skavlan mer tok form av en samtale mellom ukens til en hver tid kjente tryner, som snakket om de til en hver tid populære spørsmål som rørte seg i samtida.

TV2s forsøk på å herme etter NRK ble Senkveld med Thomas Numme og Harald Rønneberg pluss en krimserie. John Nettles har lenge vært en sikker vinner, både for meg og mine foreldre, når TV2 har sendt episoder av Midsomer Murders. Han er for meg, og de som er litt eldre, vel så kjent som detektime-helten Bergerac fra 1980-tallet på NRK. Dermed har seertallene for blant annet Grosvold sunket, ene og alene fordi jeg er så gudsjammerlig trøtt av ukens såkalte viktige saker at fredag vil jeg ha fred. Og jeg tror slett ikke jeg er alene om den tanken.

Senkveld på TV2 er ikke utelukkende et talkshow. Det har et lite men viktig moment som gameshow, når Thomas Numme og Harald Rønneberg har kjempet om hvem som er størst og mest og best i all verdens tåpelige utfordringer. Nytt for sesongen i 2008 var at mens de to tidligere utkjempet en tvekamp, så stiller de to til dyst med hver sin kjendis, osv. Slikt har til nå appellert til de yngre TV-seerne, når Anne Grosvold har tatt middelklassens og de middelaldrende TV-seere med til en såkalt intim prat i hippe stoler.

Spørsmålet nå blir jo om vi får nok et pludreprogram på NRK på fredagskvelden til høsten, eller om man kommer opp med noe genuint nytt? Jeg frykter det første, og tviler sterkt på det siste, men jeg har ikke sett så mye svensk TV i det siste til at jeg konkret kan svare på spørsmålet. Vel, det vil si at Fredrik Skavlan dro til Sverige i vinter og begynte med Skavlan der, dog uten å bli den helt store kioskvelteren.

Skulle jeg ha noen formening om framtiden, så er det en uttrykt glede over at Anne Grosvold er fristilt til nye oppgaver, der jeg først og fremst kunne ønske meg en utskiftning av Viggo Johansen i Redaksjon EN. Anne Grosvold er rasende flink til å filleriste folk, når de spesielt har slengt med leppa og er på tynn is. Valgkampen til høsten kan bli frisk, dersom NRK tør å la Grosvold gå Siv Jernsen på klingen, for eksempel. Da blir det liv i TV-stua – selv på en hverdag utenom fredagene!