Dagbladet: Både Jens og Knut sa ja til hijab

Dagbladet skriver i dag: Både Jens og Knut sa ja til hijab. Ergo blir det vanskelig å forstå hva Regjeringen har ment og tenkt og gjort i denne saken.

Spørsmålet om hijab i politiet er egentlig en fillesak, dersom en legger malen for uniformsreglementet til grunn. Ingen skal tvile på at ordensmakten mener alvor, når politiet banker på døra. Ingen skal noen gang kunne trekke politiet i tvil, når det gjelder utøvelse av makt, for å gjenopprette ro og orden. Og det er her Regjeringen sviktet kapitalt, der den hadde mer enn nok av surr og tull å henge fingrene i fra før.

For det første er det komplett ubegripelig at Regjeringen trodde at en slik sak ikke ville skape politisk storm. Dette er mildest talt en skikkelig tabbe, når Regjeringen omtrent samtidig fikk spetakkelet om at Straffeloven skulle utvides til å inneholde en blasfemiparagraf. Den saken tapte Regjeringen så det suste. Og på toppen går man inn i en slik sak uten å forankre den politisk, eller å ta en forutgående debatt om hva som bør være gjeldende uniformsinstruks. Det er politisk naivt. Og det er desto verre at saken ble håndtert, slik den ble, da det stormet som verst. Dette skyldes at Regjeringen har hatt et meget anstrengt forhold til politiets fagorganiserte samt en ikke ubetydelig motstand innen politiets rekker om lønns- og arbeidsforhold. På toppen besluttet Regjeringen å utvide politidirektør Ingelin Killengreens åremål fra fir etil seks år mens hun satt i stillingen, hvilket også er rimelig umusikalsk, all den tid åremål er ment å være tidsbegrenset for å unngå at noen gror fast i stillingen.

Det er bare en måned siden politiet gikk til politisk streik, en rett de strengt tatt ikke har på grunn av dets betydelige samfunnsansvar. Det har vært hevdet at politiet bedriver en stille demonstrasjon mot Regjeringens politikk, der overtidsnekt og sykemeldinger har vært brukt som virkemidler. Noen tillitsvalgte har “nesten” innrømmet dette, innen Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund har gått inn og korrigert dette. Men det har vært påfallende mange som har vært syke i helger. Det har florert med nyheter helt siden i fjor sommer om at store politidistrikter har vært bemannet med så få som en til to vakthavende, hvilket sier ikke så reint lite.

Nå kommer altså nye lekkasjer om at Regjeringen hadde bestemt seg for å endre uniformsinstruksen til politiet før spetakkelet tok av. Problemet er dette at statsminister Jens Stoltenberg utlyste en rungende debatt, så å si gjennom hele valgkampen i år. Dette ble sagt i Stortinget to dager før justisminister Knut Storberget måtte avbryte vinterferien og avlyse hele endringen av uniformsinstruksen. Da hadde mye sant og usant blitt sagt, der det haglet med ufine karakteristikker. Dessverre kan det nå vise seg at noen av karakteristikkene er helt på sin plass, blant annet at så vel statsminister som justisminister har snakket usant både til folket og i Stortinget. Da stormer det litt mer enn i bare vannglass, spør du meg.

Lekkasjene om hva som foregikk innad i Regjeringen, er selvsagt både uttrykk for at noen vil ha en politisk “sak” og at noen sannsynligvis vil ha en omkamp. I kampens hete ble jo statssekretæren til Storberget og Regjeringens spesialrådgiver hengt ut som riktig adressat for et “kupp” på justisministerens kontor og departementets nettsider. Dette viser seg nå å være fullstendig uriktig. Statssekretær Marian Aas-Hansen i Justisdepartementet og spesialrådgiver Hadija Tadjik er frifunnet, dersom disse lekkasjene er riktige.

For Fremskrittspartiets formann Siv Jensen og den borgerlige opposisjonen er denne saken gull verdt som “gefundenes Fressen”. Her er et delikat og lite sverdslag med stor politisk tyngde vunnet. Regjeringen farer med usant i sine redegjørelser til Stortinget. Jensens “snikislamisering” får ny vind i seilene, ennå alle “vet” at dette slett ikke var Regjeringens intensjon. Inntrykket blir imidlertid at vi har en Regjering som ikke vet hva den driver med, og som i tillegg forsøker å vri seg unna sine egne vedtak. Det er meget alvorlig.

Justisminister Knut Storberget er den som får mer enn så hatten passer. Dette kan fort bli en riksrettssak, dersom den borgerlige opposisjonen spiller sine kort med vett. Dette er meget trist, aller mest nå som Storberget er sykmeldt og sikkert har mer enn nok med å komme seg til hektene. Dessverre.

Jeg frykter også at vi snakker om justisministerens politiske liv. Mens han selv er rekonvalesent, så har opposisjonen skapt seg det alburom for å manøvrere ham ut av departementet. Ettersom Storberget er sykmeldt, er dette ekstra ille. Han kan jo ikke dure tilbake på jobb og rydde opp. Spørsmålet nå er om Regjeringen er så svekket at Stortinget forlanger litt flere hoder på ett fat enn bare Storbergets?

Verre er det at vi akkurat i disse tider trenger en sterk Regjering, som ikke er svekket ved at Stortinget tukter den i sak etter sak. Da får vi ingen faste rammer, men et kabinett som ligger vidåpent for vær og vind. Det kan ende med at Regjeringen må opptre hardhendt, der den bauter seg fram med trusler om regjeringskrise i hvert enkelt vedtak. Slikt sømmer seg ikke i et valgår, i hvert fall ikke for en Regjering som håper på gjenvalg.