Til lykke med dagen, jenter!

Dagbladet skriver i dag om de skjulte ofrene for Irak-krigen. I følge avisen er det 740.000 enker etter krigen i Irak. Dette er kvinner som lever aller nederst i samfunnet. Ennå dystrere er det at en av to er utsatt for vold. Dette er en viktig sak på en så viktig dag som denne; den internasjonale kvinnedagen.

USAs utenriksminister, Hillary Rodham Clinton, har i dag en kronikk i Dagbladet, der hun framholder at kvinners rettigheter må styrkes. En selvsagt posisjon når vi ser hvordan enker blir behandlet i Irak. Og selvsagt med det bredeste fokus om at alle kvinners rettigheter skal styrkes. De som betaler den høyeste prisen i alle kriger, er alltid kvinner.

Fokus i Norge er derimot på Sara Azmeh Rasmussens brenning av en hijab på Youngstorget i dag. Foruten at FrPs formann (sic!!!) gikk knallhardt ut i går og mente at de norske feministene, som hun utelukkende rubriserte som misforståtte venstreradikale, har mistet helt fokus på hva som er viktigst. Hun vil i likhet med Sarah Azmeh Rasmussen, som med sin opprinnelse fra Syria, ønsker en debatt om undertrykte kvinner i det muslimske miljøet. Dette er kvinnesak for FrP. Rasmussen tenker litt lenger og mer presist om mennekserettigheter og individuell frihet for alle.

Siv Jensen er barnebarn av Betzy Kjeldsberg, en av pionerene i norsk kvinnebevegelse. Det er interessant at FrP nå har fått kvinnesak inn på dagsorden, selv om hun altså er formann og ikke leder, fortsatt. Og kvinnesaken er pakket inn i det innvandringskritiske surret til FrP, som skal gi moralsk styrke til at ytterligere velgere skal vippes ned av gjerdet og inn i valglokalet med en FrP-seddel til stemmeurnen.

Det er ingen hemmelighet at det er blant menn med lav utdannelse at FrP har sine største kjernevelgere, til tross for at de fikk en kvinnelig leder etter kong Carl Ivars abdikasjon. FrP har en meritert liste mot alle de kvinnesaker som har vært fremmet. FrP har sågar en forhistorie, der man har latterliggjort kvinnebevegelsen. Det er interessant at partiet nå er på glid. Mon det er regjeringskontorene som lokker. Og en ufint grep for å tilsløre debatten, naturligvis.

Rasmussens posisjon er også interessant. Hun skrev en kronikk i Aftenposten i går, der hun åpner for å få kvinnene bak sløret i tale. Det er dette som er viktigst at kvinnen selv blir hørt og får frihet til å velge hva hun selv ønsker. Debatten om hijab i politiet har utløst en vekkelse omkring hva sløret betyr, også for de som har valgt å benytte det.

Rasmussen peker på det samme som jeg registrerte at fire jenter, som Aftenposten intervjuet om deres forhold til hijab, der alle sa at de tok av seg sløret når de var hjemme og alene. Men hver gang det kom en mann, så var det på med sløret. Dette er med en viss respekt å melde slik at frivillighet og individets frihet er undertrykt. Jentene sier det jo selv at de har valgt hijab, men at den er forankret i kultur og dannelse, der det er menns premisser som har bestemt bruken.

LIke sterkt bør jo likestillingen diskutere det faktum at noen kvinner velger på fritt og individuelt grunnlag å bruke hijab fordi de vil markere sin tro og overbevisning. Også dette må vi innrømme at kvinner må stå fritt til å velge, og at sløret ikke er saken men kvinnens stilling. Min oppfatning er vel den at et hvert individ skal ha frihet og mulighet til å velge sin skjebne her i livet.

I Afghanistans under Taliban var enkers rettigheter lik null. De var satt ut av alle fellesskap. De satt bak svære brukhaer og tagg penger på gaten, og var ellers utsatt for tilfeldig sjikane og overgrep. Dette må vi også huske på en dag som denne. FrPs snikislamisering av kvinnedagen bør vi imidlertid betakke oss!

Ellers skal jeg som mann mene svært lite om hva jentene skal stå for - og gå i tog for - i dag. En ting er viktig: Til lykke med dagen, jenter! Stå på!!! Inntil nylig har engasjementet faktisk båret mange frukter… i det minste her i Norge!