Langt mellom hodet og magen?

Aftenposten skriver i dag på sine nettsider at Statoil-Hydro truer med masseopp-sigelser I Litauen, dersom det baltiske landets regjer-ing ikke aksepterer salg av alkohol på selskapets bensin-stasjoner. Utgangspunktet er at Litauen innførte 1. januar i år et forbud mot salg av alkohol mellom klokka 22:00 og 08:00.

Forbudet i Litauen kom, som et av flere tiltak, for å øke trafikksikkerheten og senke dødligheten på litauiske veier. Slik vi i Norge har hatt en restriktiv alkoholpolitikk siden brennevinsforbudet 1916- 1927, herunder en promillegrense på 0,2 – hvilket vil si en nulltoleranse for alkohol og bilkjøring. I Litauen opptrer selskapet, som har den norske stat som majoritetseier (62,5%), med et ris bak speilet vi slett ikke kan akseptere.

StatoilHydros argumentasjon er den klassisk kapitalistiske at på de 66 stasjonene, som selskapet drifter i Litauen, har man hatt et markant fall i inntektene etter at forbudet ble innført. Ja, og hva så? Hvis vi bare lyttet til kapitalistene, så ville barnearbeid fortsatt vært tillatt i Norge. Da - som nå – hevdet blant annet fyrstikkfabrikantene at de ville gå konkurs, dersom barnearbeid ble forbudt. Likeledes har jo ikke minst tobakksfabrikantene hevdet igjen og igjen at konkurser (les: oppsigelser og tap av arbeidsplasser) ville bli resultatet, hvis og om vi fikk et forbud mot sigarettreklame (1975), osv. Sist vi hørte tobakksindustrien snakket om konkurser, var i forbindelse med innstrammingene i Røykeloven i 2003, da det ble forbudt å røyke inne på utesteder.

Nå skal det innrømmes at jeg likte dårlig å bli kastet på dør med mine sigaretter, dersom jeg ville ut og ta meg en halvliter på by’n. Men jeg innså også at restaurantbransjen selv hadde vært med på å sabotere den første Røykeloven. Som regel lå de røykfrie sonene i områder med lite gunstig plassering, og som regel måtte ikke-røykerne inn og ut av områder der det var tillatt med røyking. For en som ikke tålte røyk, var jo dette det samme som at det kunne røykes over alt.

Alkohol og bilkjøring hører ikke sammen. Så enkelt og så utrolig lite komplisert er den saken. Og det får være at alkohol selges fritt på bensinstasjoner i en rekke europeiske land. Jeg har selv hatt glede av dette i Tyskland, men mener prinsipielt at alkohol kan trygt selges alle andre steder enn på bensinstasjoner. Dette påvirker ikke alkoholsalget, i hvert fall. Og dette burde være StatoilHydros fremste prioriteringer.

Spesielt selskaper som kommer fra Norge, skulle og burde gå foran med et godt eksempel. interesser må da kunne selv se samfunnskon-trakten. Den går ut på at både næringsliv og individene tilstreber en høyest mulig omtanke for hele samfunnet, ikke bare de næringspolitisk mest gunstige forhold alene. I markedsøkonomisk tenkning mener jo Adam Smith at samfunnet blir styrt av en usynlig hånd, der alle samfunnets aktører sammen er med og påvirker i riktig retning.

StatoilHydro mener seg i tillegg å være et etisk selskap, når man snakker i svulstige termer om sitt samfunnsansvar og engasje-menter i utlandet. Jeg tror minsanten at StatoilHydro til og med mente at de skulle bli tildelt sokler på Stockman-feltet i Russland, ene og alene fordi de var et etisk selskap og hadde en høy terskel for korrupsjon, m.m. For det første har vi de seineste årene sett at selskapet har fått en rekke korrupsjonsanklager mot seg, der det i skrivende stund er bare en anklage som er påtalt. For det andre driver den norske stat med en utstrakt handel av verdipapirer og aksjer, der vi reiser kloden rundt og forteller om vårt regelverk for etisk handel, osv. Vi handler ikke med selskaper som produserer landminer og klasevåpen, som benytter barn i arbeidsstokken, eller som har en kultur med korrupsjon, osv.

Honnørord er lette å ty til, så lenge en ikke selv sitter i glasshus. Men StatoilHydros press på litauiske myndigheter er uakseptabelt. Ellers er alt vi skryter av hjemme bare munnsvær, inntil det blåses retrett i en så viktig sosialpolitisk sak som et annet lands alkohol-politikk, altså at StatoilHydro har fint lite med å legge seg borti omsetningen av alkohol i Litauen. Det var faktisk slik at vi i sin tid opprettet Vinmonopolet for å begrense salg og konsum av brennevin i Norge. Jeg er brennsikker på at mange vin- og brennevinspro-dusenter syntes det var lite stas for dem, den gangen…

Fjellvettregel 8 anbefales: Vend i tide – det er ingen skam å snu!