God tur!

Stein Erik Hagen har proklamert at han flytter til Sveits, bl.a. i Dagbladet. Jeg ønsker ham god tur til Zürich. Sveits er et vakkert land. Det steller pent med rikinger, og med vanlige folk. Men jeg er ikke riktig sikker på om Hagen sparer mange pengene. Den regningen han vil unnfly i Sveits, den skal han betale på mange andre måter i Sveits.

Det er åtte år siden Hagen proklamerte at han ville bli skatteflyktning. Den gangen gjorde Verdens Gang et regnestykke, som viste at han hadde det på alle måter bedre i Norge enn i et hvilket som helst annet land. Det norske skattetrykket er i prosenter høyt, men det er regler som gjør det til Europas rimeligste, sett i forhold til tjenester og rettigheter. I tillegg har vi en velferdsstat som aldri spør om lommeboka til folk, ettersom vi har universielle rettigheter, der det paradoksalt nok er slik at jo rikere, desto bedre tjenester. Tross alt.

Men det er klart at vi går inn i en grisete valgkamp. Stein Erik Hagen har de siste årene utmerket seg med at han har åpnet lommeboka til Fremskrittspartiet (FrP), i stedet for Høyre (H), som har vært en mer naturlig sparringspart for næringslivet. Nå går han meget høyt på banen, for på denne måten å presse all politikk i Norge til å se på formuebeskatningen.

Er du kapitalist, henter ut hele din inntekt i utbytter, så beskattes kun den delen som er låst i fast eiendom og aktiva året før. Det betyr at mens vi andre betaler minst 28% av all inntekt, så beskattes kapitalistene kun for det utbyttet som de har saltet ned – på bok og på eiendom. For dette ytes det maksimalt 1,1% årlig.

Grunnen til dette er den såkalte delingsmodellen. Utbytter beskattes ikke som inntekt fordi dette er penger som allerede er beskattet i selskapet gjennom året. Det er de pengene som er igjen, som deles ut til de som har aksjer i selskapet, gjerne utregnet i en sum pr. aksje. Har du mange, får du mer.

Stein Erik Hagen slo seg opp som kjøpmann i det forrige århundret. Det var en suksess for ham. Da han hadde jobbet nok, og tjent nok, ble hans dagligvarekjede til selskapet Canica, og han selv til investor i “Casino Global”.

Hele veien har Hagen sutret over at han betaler for mye til fellesskapet. Altså det fellesskapet som i sin tur skapte hans imperium, det være seg ansatte som kunder. Og hans oppkrift var billige varer  til oss alle. Likevel var det så mye penger i varehandel at han ble milliardær av det. Vel unt at han ble milliardær. Trist at han ikke ser sammenhengen i systemet.

Når Hagen har fått riktig mye på pelsen, så har det kommet sukk om at i Norge er vi misunnelige. Vel, ingen partier slår mer politisk mynt på misunnelsen enn FrP. Alle sakene deres handler jo om hvem som ikke har bidratt til fellesskapet, er de som suger felleskassa tom. For det første er ikke kassa tom, For det andre har vi alle et stort sugerør i den kassa, som FrP mener at noen ikke skal ha sugerør i. Spørsmålet blir selvsagt hvem som blir den neste gruppa med sugerør, dersom det er grupper i dag som ikke har legitime retter til å få et sugerør i dag. Det svaret nekter FrP å diskutere, all den tid de sier at deres metode ikke er av denne verden – men i deres verden, altså en annen verden – uten at vi i riktig målestokk får vite hvordan denne verden vil bli.

Det bisarre poenget er at FrP snakker foraktelig om misunnelsen, når det gjelder de rikeste. Når det gjelder fattigfolk, som kanskje har fått litt lengre sugerør enn andre, da er partiet ute og snakker om rettferdigheten i dette. Altså misunnelsen øverst i samfunnet er usmakelig. Tråkke på folk, med få eller ingen andre muligheter, er helt OK. Men er dette rettferdig eller OK?

Mens jeg sitter og skriver, så er jeg innom Dagsavisen. De skriver at det ikke er Hagen selv, eller hustru Mille Marie Treschow, som flytter. Det er unga og 90% av formuen. Du store min, for en solidaritet! Enda noe at far gamle blir igjen og bidrar litt til. Formuen er skapt i Norge, med et system der unga fikk alt tredd i henda. Men skummet fra fløten tar de med seg og drar. Det kaller jeg virkelig samfunnsbygging.

Vel, vi lever i et land der vi ikke trenger denne typen samfunns-ansvar, der profitt er eneste motiv, til å bygge landet. FrP vinner kanskje fram med sin misunnelse i dag, men jeg er virkelig redd for hvilken regning vi sitter igjen med etter at de skulle rette opp alle feilene i samfunnet vårt fra igår.

Eller sagt på en annen måte: Vi skal ikke misunne andre enn dem som har mindre enn oss, og som ikke skal få muligheten til å bli like rike som oss. Akkja. En merkelig motivasjon, spør du meg.