Derfor er dødsstraff umenneskelig

Aftenposten skriver på nett at dødsdømte Troy Davis (41) får overprøve skydspørsmålet i drapssaken mot ham. Dette skjer etter 18 år i fengsel mens han har ventet på døden. Høyesterett i USA har satt dommen til side.

Dødsstraff er ingen sivilisert form for strafferettspleie. Uansett hvilken urett et menneske har begått mot et annet, er det ingen løsning å ta livet av forbryteren. Det mest siviliserte er at et hvert menneske dømmes etter lov og dom, der hensynet heller bør være styrt av at 9 kriminelle går fri enn at rettsstaten begår et eneste justismord. En fullbyrdet døssstraff betyr at  den dømte er fratatt privilegiet å få dommen omgjort.

Troy Davis kan være uskyldig i å ha drept en politimann. Dersom dommen mot ham hadde vært fullbyrdet, så ville også han ha vært død nå. Tapet av den drepte  politimannen kan aldri oppveies. Rettsstatens krav til lov og dom må imidlertid være ubegrenset. Dødsstraff er ikke det.

Numbers er en interessant TV-serie på TV2 om FBIs bekjempelse av kriminalitet i Los Angeles. FBI-agent Don Eppes (John Morrow) engasjerer sin bror, professor i matematikk Charlie Eppes (David Krumholtz), som ved hjelp av matematikk oppklarer krimgåten.  Episoden i forrige ukes avsnitt griper direkte inn i spørsmålet om dødsstraff.

Plot’et i episoden åpner med at den dømte forbereder seg på å dø. Samtidig ringer en rettspsykolog til FBI. Han hevder at den dømte kan være uskyldig, til tross for at den gjeldende mafiabossen har avgitt full tilståelse om å ha drept en politimann. Telefonsamtalen blir avbrutt, og rettspsykologen blir funnet skutt på sitt kontor.

Gjennom matte-professoren blir det mer og mer tydelig at den dømte er uskyldig. Mafiabossen tilsto drapet fordi det er hans egen sønn som er skyldig. Dette får vi sikker viten om i samme øyeblikk som mafiabossen dør av en dødelig dose gift.

Det er imidlertid indikasjoner på at mafiabossen umulig kan være skyldig på et tidligere tidspunkt, når Charlie Eppes gjennomfører sine beregninger. Den skyldige må blant annet ha en helt annen fysikk enn den som drepte politimannen. En av FBIs agenter er imidlertid lite interessert i at sannheten kommer for en dag. En grunn er at den drepte politimannen var FBI-agentens elsker, altså et reint personlig blodvendetta, som grunn til å heve seg over loven.

Årsaken til at en politikvinne vil se bort fra enkeltheter og problemer ved dødsstraffen, er at nå kan de bli kvitt mafiabossen. Han har utvilsomt mye kriminelt på samvittigheten. Sønnen vil nok havne i heisen, han også. Han har allerede tatt over etter sin far, etter at han ble dømt for drap. Verden er  sånn sett et ufredlig og kriminelt sted, der det viktigste er å bli kvitt et uromoment om gangen.

Selvtekt er en av rettsstatens farligste opponenter. Det er helt avgjørende at en kriminell handling bør og skal pådømmes etter lovbruddets art og karakter i domstolene. Men det finnes selvsagt unntak. Det avgjørende er likevel dette at dødsstraff utelukker en hver etterprøving av rettsvesenets avgjørelser, selv i de saker der straffen kunne vært skjerpet.

I Norge praktiserer vi ikke dødsstraff. Det vil si at vi dømte en rekke nazister til døden etter 2. verdenskrig. Vi opphevet ikke døddsstraff i krigstid, i henhold til den militære straffeloven, før ganske nylig.

Justismord er og blir en nitrist prosess. I de fleste tilfeller har frifinnelsesdommene funnet sted etter meget lang tid. Blant  de mest berømte frifinnelsene i nyere tid er Liland-saken og Fritz Moen-saken. I dag er nok en mann frifunnet lenge etter at han ble dømt, den såkalte Fjell-saken.

Symptomatisk for to av sakene er at de dømte har vært funksjonshemmet. Mest inntrykk gjorde vel døvstumme Fritz Moen, som i den første frifinnelsen brast i gråt, på direkten og i farger. Moen levde ikke lenge nok til å oppleve en fullstendig frifinnelse. Nå er også Åge Vidar Fjell frifunnet. Han er psykisk utviklingshemmet.

Det var mange og til dels sterke innsigelser mot å dømme Åge Vidar Fjell for drapet, i sin tid. En av mine gode venner fulgte denne saken for Dagbladet. Han var helt sikker på at domstolene her begikk et justismord.

Det er en gledens dag for Fjell og hans støttespillere. Jeg tror at de journalistene, som fulgte rettssaken  mot Fjell, har en mer blandet følelse. Verdens Gang gir et innblikk i hvorfor, når statsadvokatens frifnnelse uten ny domstolsbehandling begrunnes med Fjells mentale evne til å forstå drapshandlingen, og ikke at bevisene i seg selv ville ført til samme konklusjon.

Det er også en gledens dag for rettsvesenet at vi faktisk kan sette en dom til side. En eventuell dødsstraff ville vært fatal.

Det er ille nok at også Fjell er syk, med en alvorlig kreftdiagnose. Dette var tilfellet både for Per Liland og Fritz Moen. De døde kort tid etter en frifinnelsesdom. Ingen kunne gi dem årene i fengsel tilbake. Det samme gjelder altså for Åge Vidar Fjell, som i likhet med de to andre, vil få en klekkelig erstatning. Gleden kan dessverre bli kortfattet, selv for en med en kognitiv evne som en ni-åring.