Hundremeterskogen i norsk politikk

Hele landet skulle kapres i går, da utopistene i norsk politikk la fram sine poster for hvordan de skulle forandre Norge i løpet av 100 dager. Aldri har vel større forventninger vært knyttet til hva Siv Jensen og Fremskrittspartiet (FrP) skal få til, dersom valgvinden varer helt inn til 14. september i år. Da får vi et nytt regime, kanskje? Og i går skulle vi virkelig få klare svar på hvordan FrP vil virkeliggjøre dette.

Aftenpostens Halvor Hegtun mener at den økonomiske realismen i FrPs store stunt er uten prislapp. Det er ikke annet å vente fra den kanten. “Tante” er alltid mest opptatt av prislappen.

Verdens Gang går enda lenger. Her har de innhentet ekstern eskpertise hos sjeføkonomen i Nordea, Steinar Juel, som mener at renten kan gå helt av skaftet. VG er bekymret på vegne av landets låntakere, altså.

Dagbladets Halvor Elvik skriver på sin blogg at stuntet i Heimdal ikke var noen stor overraskelse, men at reaksjonene i etterkant er overraskende. Dette er kanskje et undervurdert poeng, så langt. Elvik og Dagbladet er reelt redd for at FrP skal komme i regjering.

Det ble forventet at FrP skulle sprenge lydmuren i går. Partiets program for de første 100 dagene i regjering gjør slett ikke det. Elviks analyse er her at det var forventningene som var gale. FrP innfridde på de områdene som velgerne venter at partiet skal gjøre noe med. Så banal og enkel er valgkamp.

Da er prislapper og renter, m.m. helt underordnet. Det er inntrykket som er viktig, der Jensens krystallklare stø kurs faktisk er urovekkende god regi. Dette er egentlig Arbeiderpartiets siste pust til et slitent velgerkoprs på valgdagen.

Redsel er dderfor blitt til mareritt, for noen. FrP har lært den leksa de har tapt alle valgkamper på tidligere. I siste indre har FrP slengt med leppa om innvandrere, alenemødre, latsabber og sugerør i statskassa. Kun en gang har partiet høstet mer enn meningsmålingene forespeilte. Det var i kommunevalget 1995, og avsløringene om lefling med gamle og nye nazister på Godlia kino, som skulle vippe folket. Den gang ei.

Nå er det bare vaklingen på borgerlig side, som kan være den eneste bremsen for et skifte av regjering. FrP har på noen punkter nyansert sine planer, men står friskt på sitt klareste poeng i årets valgkamp: fjerne sosialistene i regjeringkontorene.

Så får hver og en mene hva de vil. Men de som tror på at det skal bli fred og fordragelighet uten kjeklekjekke SV’ere, må antakelig vente fire nye år. Minst.

Sånn er Hundremeterskogen i norsk politikk i øyeblikket.