Hugo, my man:-D

Årets begivenhet på bilaterale sammenhenger er de turene Hugo Chavez tar til FN. Dagbladet holder oss ajour med hvilke krumspring han begår i generalfor-samlingen.

Sist Chavez hånte George W. Bush i FN, så mente han det luktet svovel, siden Bush hadde holdt tale der dagen før. I år var tonen en annen. Nå var duften av svovel byttet ut med håp.

Dette sier mye om det sterke engasjementet den nyvalgte presidenten i USA, Barack Obama, nyter i landene utenofr det aller ypperste selskap, eksempelvis i G20. Venezuela er absolutt en av disse landene!

Hugo Chavez er Venezuelas president og mann for sine ablegøyer. Det finnes de gruppene innad i Venezuela som ikke ser det slik. Det er med Chavez, som med Castro på Cuba, slik at de nyter den største tillit i brede folkemasser. Opposisjon er derimot ekstremt vanskelig og lite medmenneskelig håndtert. Dessverre.

Det er imidlertid vanskelig å la bli med å like Hugo. Han nasjonaliserte oljeselskapene, slik at profitten fra Venezuela skulle bli i landet, ikke bli en profitt for oljeselskapene lenger nord og øst for Caracas. Og det er blitt en pengesterk velferdssatsning med Hugo. Ingen tvil om annet, i et land der nøden var sterkt tilstedeværende allerede på gatenivå i landets største byer. Og med en landsbygd som i utpreget grad var analfabetisert, manglende infrastruktur og et minimum av sanitære forhold, m.m. Det har blitt annerledes med Chavez.

På veien til at folket ser endringer, har det vært alt annet enn demokrati i Hugo Chavez’ fotspor. Han sliter litt med “image”, for å si det slik, når det gjelder mangt i “vestlig” øyemål. Men sjarm, det har den mannen til tusen. En rungende generalforsamling i FN kan da ikke ta feil, i dette spørsmålet.

Måtte det tjene Chavez at han på sikt får mer appetitt på folkelige stemmer i alle forsamlinger og lag, slik vi litt briefete snakker om demokrati. Kan det tenkes? Kan vi håpe?

Det er ikke for lite forlangt, når han selv inviterere Obama til den såkalte “onde” aksen, ikke sant? Og Obama har til nå hatt den stråelende evnen at han snakker til alle, ikke bare noen få om gangen. Derofr må vi håpe? Derfor må vi drømme og en dag kanskje også forvente!?!