Langtbortiveggastan

Dagbladet har invitert til debatt om Aslak Nores nye bok Ekstremistan. Han utmerket seg i bokform for første gang med boka Gud er norsk (2007) til gode omtaler, og handler om tjeneste i den norske ISAF-styrken i Afghanistan. I tillegg er han sønn av forfatter Kjartan Fløgstad – som har skrevet årets kanskje beste roman, Grense Jakobselv (2009).

Årets bok forsøker å problematisere det flerkulturelle samfunnet. Det som snart blir kalt multikulti-samfunnet. Hans analyse er at det vil bli hardere liv for sosialklienter, forbryterne blir mye mer kriminelle samt de religiøse fundamentalistene flere og mer forstokket. Oppsiden er at idrett, kultur og underholdning blir mye, mye bedre. Hoi! Der satt’n – og der røyk pokkkalen, som ei dame sa til Rolf Kirkvaag på radio på 1950-tallet. Den glasskula som Nore har pusset og gnidd på, det er da ikke noe nytt – det er her og nå!

Ja, det er hardere å være sosialklient i Norge i 2009 enn i 1979. Det er mye mer kriminalitet, som er betydelig grovere i 2009, enn i 1979. Og det var vel omtrent ikke diskusjon om religionen til “svartskallene”, men bare det problemet at de ikke delte samme genbank som Carl Ivar Hagen og Fremskrittspartiet (FrP), hvilket vel var budskapet i 1979 – da han stilte til valg som ubestridt konge i nasserasse-Norge.

Og når jeg tenker etter, så var det omtrent slik i Norge at TV var to kanaler, en med og en uten refleks (utydelige signaler) i 1979. Video-forhandlerne hadde nesten lurt alle til å kjøpe Betamax, hvilket var utdatert allerede i 1980, for eksempel. Eller at det var kanskje to filmer på Lillehammer kino i uka, der ingen av filmene hadde samme produksjonsår som visningsår. Konserter og ablegøyer var omtrent fraværende. Vi kjedet oss, til tider, til og med.

I dag skal det være godt gjort å kjede seg. Det er tilbud i hver ei hånd, fjernkontroll eller hushjørne. Vi er så drønnende ekvipert med tilbud at de fleste av oss lider valgets kval. Det kan kanskje være kjedelig, men aldri uspennenede. I dag kan en risikere å havne på TV bare en fjerter.

Vi er over alt , til alle tider, og med en slik grad av tilbud at jeg fornemmer at noen kanskje stiller spørsmål ved dette. Slik som islamister i den andre halvdelen av skalaen i vårt forbruker-samfunn, der konsum er konge. Og der er ikke Nore. Han sitter bare på krakken sin, og blir ikke distrahert en dag, ikke et sekund. Og så tør han i tillegg å si at det er de som kritiserer vårt tom-hjernete forbrkersamfunn som er problemet.

Personlig er jeg himla glad for at jeg får oppleve denne tids-alderen. Jeg er et forbrukermonstrum, dels fordi sykdom gjør at jeg har stort behov for distraksjon – til å fralure smerter og sykdom som eneste variabel på spillkonsollet i W3C. Men jeg er ikke blind, ei heller blottet for den tanken at alt dette er bare tøys og tull, i lengden. Men jeg gir ikke slipp på dette. Og jeg ser at andre oppfatter min livsstil som fullkomment forkastelig. Det kalles demokrati. Slik skal det være!

Det jeg frykter er at alt for mange i dette landet tror noen rapper lommeboka mens vi er inne og kjøper pølse med lompe. Som vel er det absolutt det norskeste en kan gjøre. Men her er det like mye øynene som ser. Personlig har jeg slutttet å kjøpe pølser i Norge, rett og slett fordi de smaker dritt, ikke fordi de er laget av svinekjøtt. Og jeg blir ikke kokosnøtt i multikulti-debatten med det. Jeg har bare sagt nei takk, jeg tar en hamburger uten ketchup, og jeg vil gjerne ha sennep til pommes frites. Slikt er nesten som en skuddpremie i sør-statene i USA…

Vi blir ikke klokere av å diskutere hvem som har driti i reiret, hvis krangelen ruller og går mens dritten ligger der og stinker, til den er blitt muld og jord. Langt mer interessant er å stille spørsmålet om hvilke verdier vi vil ha med oss inn i framtiden uavhengig om man er sikh, kristen, hindu eller muslim. Jeg er ikke spesielt religiøs, så jeg lar de troende få ha sin tro i fred. Motkravet er at jeg får ha min gudløse tilstand i fred, også. Og så kan vi snakke om hvorfor hver og en tenker som en gjør, uavhengig om det er et sug inne i en selv, eller styrt av krefter utenfor menneskelig kontroll. Samfunnet er for vakkert til at vi skal krangle om sko og hårsveis, spør noen meg…

Nore får holde seg i Nore, eller akseptere at Tøyen er blitt Tøysen, og at Grünerløkka er jukse-Frogner, like juksete som Frogner selv. Mon tro han hadde hatt godt av en lang samtale med far om hans nyeste bok, som nettopp peker på hvordan vi ble så intolerante av å nedkjempe den mest intolerante politikken i verdneshistorien. Det er spørsmålet!

Og hvorfor skal trøndersk være konsensus for at det er noen utlendinger i Norge? Ekstremistan høres mer slik ut, enn en subtil langpasning til sentral-Asia. Hvis noen spør meg, vel å merke!