Ja, hvem har bestemt at årets valgkamp ble til en parademarsj for FrP og partiets fremmedfrykt? Jeg blir helt matt av at dette skal gjennomsyre all politisk diskusjon nå på fallrepet.
Dersom vi snakker om en befolkning på oppimot fem millioner mennesker, så er det potensielle tallet med at 18.000 flyktninger kommer hit til Norge, egentlig ei pølse i slaktetida. Likevel har FrP klart dette mageplasket i norsk politikk hver bidige gang, og de store sakene drukner i skvettingen som bølger av motsetninger etterpå.
Dagbladets Halvor Elvik peker egentlig i sin valgblogg i dag på dette indirekte. Han sier det ikke så mye med ord, men mellom linjene sier han at FrPs såkalte handlekraft er uten verdi. Det er ikke gjort i en håndvending å sende saksmappene rett i makulatoren, derssom vi skal være en rettsstatt verdig. Og det er jo alltid det FrP sier hele tiden: lov og orden! Helt til det gjelder dem selv, for da er det noe alvorlig galt med kakeboksen, bruksanvisningene, lovene, politikerne, osv. Det er aldri noe galt med FrP, merksnodig nok.
Men ta nå dette hersens flyktningsnakket. Det har raljert i politikken, der det politiske tyngdepunktet har blitt trukket med negler og klør i retning FrP. Ennå er det ingen bedring, og ingen spør om hvorfor bedringen uteblir? Det er blitt strammet og strammet inn i flyktningepolitikken så lenge jeg har vært politisk bevisst, og i år er det 28 år siden jeg fikk stemme første gang i et stortingsvalg. Saken har ikke forduftet men blitt styrket ved alle valg, også i år.
Flommen av asylsøkere er omtrent like stor, men spetakkelet rundt dem er like fordømt en het potet i politikken. Og hvis det var den minste trevl av troverdighet, så hadde saken vært løst prompte. I følge FrP, som i denne valgkampen har ramlet med den tomme tønna om at politikken blir bedre og bedre fordi FrP er blitt størrre og større. Bare sprøyt, fra ende til mål.
Det blir ikke en eneste flytkning mindre med FrP i regjering. Det vil bli like mange. Dette skyldes at vi har forpliktelser. Vi er en rettsstat. Og vi har prosedyrer og systemer som aldri vil tillate at det blir annerledes. Derfor er FrPs flyktningepolitikk et eneste stort gap av tøys, tøv og pølsevev. Helt enkelt fordi de ikke har en eneste vinnersak – ja, utenom at de vil innbille oss velgerne at de vil tømme statskassa for overdreven beskatning. Hver gang det har vært en borgerlig regjering, så har jeg kjent det direkte i lommeboka. Det vil simpelthen ikke bli det spøtt bedre med Siv & Co. Den sunne fornuft er aldri en sunn fornuft, har jeg erfart!
Myter og direkte valgflesk er nordmenn umerkelig svært opptatt av. De harde realitetene er landets befolkning så å si uvitende om fordi de stupide velgermagnetene av skitsnakk dominerer. Dette er ingen framskrittsorientert politikk.
Vi øyner til og med røyksignalene fra Auschwitz med FrP, for jammen meg har de ikke vedtatt aktiv dødshjelp. Bare ikke nå, riktig nok. Det er satt på vent. Og for hvor lenge da? I Tyskland gikk det fem år fra Doffen dro inn demokratiet og begynte jødeutryddelsene. Det var Europas fremste kulturnasjon på den tida, og veien til bestialiteten var uvirkelig kort. Det er et paradoks i historisk sammenheng. Slik FrP er et paradoks, også.
Jeg kunne holdt på med samme hamringen, i timesvis om tøysesnakket til Siv og hennes likesinnede. Det skal sies at hun er blitt bedre med årene, men det skyldes at partiet hun leder har fått såpass størrelse at de kvalifiserer til en rekke støtteordninger, slik at de har kjøpt seg menneskelig kapital i medierådgivere, osv. I praksis har det gjort henne listigere og sluere, slik Elvik beskriver i sin blogg. Ære være ham, for det.
Selv er jeg demokrat. Jeg tror på demokratiet, tross alt. Derfor er det uinteressant om FrP blir med i en regjering eller ikke. En dag må partiet stå til ansvar, enten det blir på tirsdag til uka eller om fire år.
Etter dette stortingsvalget kommer en blåmandag for de som vinner valget, uansett. Og regningen uten vert, den har alltid havnet i lommeboka mi – uavkortet om det er borgerlig partier i regjering eller ikke. Forskjellen på delelinjen i norsk politikk er hvorvidt man innhenter skattene indirekte, som de borgerlige i form av avgifter, eller direkte over Selvangivelsen hvert eneste år til Skatteetaten.
Jeg har avgitt min stemme. Det er ingen stemme til endring, men uansett vil det endring, med eller uten en borgerlig stemme. Det skal bli tøft å regjere i de fire årene som kommer, dersom FrP får en slik oppslutning som alle forutser. Dersom denne oppslutningen er proteststemmer på grunn av den rødgrønne regjeringen, og det vitterlig blir en borgerlig regjering etter valget på mandag, så er det en politisk tyngdelov at disse protestvelgerne er borte om fire år.
Dette er tankegangen med et argument jeg har støtt på i snart åtte år. Det har vært folk som har sagt at det kunne være greit å la henholdsvis Carl Ivar Hagen og Siv Jensen få statsministerposten en eneste gang. Sånn at vi får trollene opp i dagen, og at de sprekker i sola. Jommen, sa jeg smør. Og jeg har feid alle til side og sagt at jeg ikke kan avdemokratisere mitt eget politiske ståsted. Fordi det ville vært konsekvensen. Og jeg kommer aldri til å stemme på FrP. Det kan godt hende at jeg blir tvunget…
Imens har vi fått halvert sykemeldingsperioden, solgt arvesølvet i statseide bedrifter, tømt de framtidige pensjonsreservene på kortsiktig politikk og hyperinflasjon, m.m. Nei takk, som byr!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar