Nobel fredspris til en krigførende president?

 Verdens Gang melder som alle andre at USAs presiddent, Barack Obama, får Nobels fredspris for 2009. Det har nok slått ned som en bombe i mange miljøer. Og det er mildest talt en meget overraskende tildeling.

Det begynner å bli en lang liste av amerikanske presidenter, som blir tildelt Nobels fredspris. Ingen av dem har fått prisen for å føre to kriger på to frontavsnitt samtidig som tildelingen skjer. Dette styrker inntrykket av Norge som en vestorientert nasjon, og mer enn noen gang logrer vi med amerikanerne. Årsaken er banalt enkel: Barack Obama.

Det skal ikke herke noen tvil om at USA gjorde et byks inn i framtiden ved innsettelsen av Barack Obama som USAs 44. president. Denne bloggen har hoiet på Obama helt siden han gjorde sitt kandidatur kjent i 2007. Det ble til og med innbetalt $10 til kampanjen. Han scoret meget høyt på dette at han mobiliserte på grasrotplan. Slik er han også et slående eksempel på nye toner og holdninger i Det hvite hus. Og han har en karisma som kan smelte gråstein.

Men Nobels fredspris er i ferd med å spore ytterligere av, enn det eksempelvis fredsaktivisten Fredrik Heffermehl har skrevet og kritisert Nobelkomiteen for. Han har argumentert for at fredsprisen til Al Gore i 2007, Wangari Maathai i 2004, m.m. er med på å gjøre fredsprisen til en jetset-pris i strid med Alfred Nobels testamente.

Det er med en stigende undring at flere etterspør om Nobelkomiteen etterlever testamentet. Dette er ikke sunt, og kan på sikt skade fredsprisens renomme. Årets tildeling forbedrer ikke dette inntrykket. Vi må ikke glemme at det føres to kriger på to fronter på den andre siden av jorda. Ja, den ene krigen er Norge faktisk med i, uten at folk flest reagerer på at vi faktisk er i krig. Så surrealistisk er årets tildeling at de som deler ut prisen, også representerer vannbærerne for den krigførende supermakten i Afghanistan. Og frykten kan kanskje sies å være at tildeling heller bensin på Talibans bål…

Videre er det naturlig å spørre om hvorfor det var så avsindig viktig å gi fredsprisen til Barack Obama? Det hadde ingen bråhast, for å si det slik, med mindre krigen i Afghanistan går inn i sin blodigste fase på åttende året. Da hadde kandidaturet kanskje blitt vanskeligere, når det samtidig må sies at Obama på usedvanlig vis har ment og tenkt og formulert ekstrem positive signaler – helt siden innsettelsen i januar 2009. Men Norge befester mer inntrykket av at vi er den 51. staten i USA, slik en del ironisk omtaler våre logrende haler.

Dette bringer fram minnene fra tildelingen av fredsprisen til utenriksminister Henry Kissinger og vietnameseren Le Duc Tho i 1973. Da var det et salig rabalder i Oslo. Nå som ordfører i Oslo, Fabian Stang, må ruste byen til storinnrykk – ja, så må befolkningen belage seg på et eventyrlig frammøte. Ikke alle vil være like vennlig stilt til årets tildeling.

Denne bloggen vil stille seg solidarisk til den demokratiske retten om å demonstrere mot tildelingen. Måtte det bli en egen sone foran Eidsvolls plass til disse demonstrantene også, når Obama og Michelle tar imot folkets hyllest tuenfor Grand Hotel i Oslo!

NB! Hærverk og sabotasje skal røskes kjapt og ryddig ut av demonstrasjonen, takk!!!