Sekser på terningen

VG har testet den nye iPod, den oppdaterte generasjon 5. Den har fått seks på terningen. Det skjønner jeg godt fordi jeg har elv en iPod, som jeg kjøpte meg for et år siden, omtrent. Den ble jeg så å si umiddelbart svært glad i. Årsaken er den helt enkelt geniale enkeltheten som er blitt Apples varemerke.

For 20 år siden kjøpte jeg min Apple Macintosh Plus, en dinosaur av en datamaskin, men som på den tiden var helt revolusjonerende. Det mest revolusjonerende da, var at prisennivået mellom en IBM-maskin og Mac var omtrent likt. En skulle ønske at det hadde blitt slik, for i dag koster Mac'ene mellom 25-50% mer enn en PC. Dessverre.

Det andre og like revolusjonerende med Mac, det var et eksepsjonelt brukervennlig grensesnitt. Mens PC-brukerne satt og knotet med lange koder og innloggingskjell, for i det hele tatt få Windows til å starte, slo vi Mac-brukerne bare på maskinen og pekte pluss klikket. Ja, altså slik det er i både Windows og Mac i dag. Forskjellen på Pv og Mac er mindre i dag enn noen sinne. Og det skyldes i stor grad Steve Jobs et al i Apple.

Få vet at tanken bak bruken av objektorientert brukergrensesnitt (wysiwyg) var en nordmann, Kristen Nygaard. Han fikk jeg den store gleden å bli kjent med fordi jeg jobbet i Nei til EU i Oslo i 1994, det året vi i Norge stemte i en folkeavstemning om et norsk medlemskap i Unionen, og svaret gledelig nok ble nei. En av årsakene til dette, var Kristen selv, som var den ubestridte leder av organisasjonen. En medvirkende årsak til at det gikk så glatt for Nei til EU, det var at Kristen utstyrte oss med Mac'er, modemer og det som skulle bli kjent som internett et år seinere. Vi brukte noe vi kalte Kringsjå ekstensivt i arbeidet med å spre løpesedler, m.m. - en elektronisk oppslagstavle, som på mange måter var en banal versjon av det vi idag kjenner som internett.

Ja, det var tider det, selv om det ikke har gått 15 år ennå siden dette hendte.

For ti år siden sviktet jeg Apple til fordel for en PC, da jeg parkerte min Mac Plus i 1999. Når jeg tenker på hvor svinedyr min Mac Plus var, så er det bare så vidt jeg tør å innrømme at herligheten kostet litt over 10.000 kroner. Og det folkens, det var så å si 2/3-deler av det vi fikk i studielån og stipend i semesteret. Prisene holder seg fortsatt rundt dette leiet, men i dag er vel prisen relativt sett halvert, kanskje så mye som en tredjedel av realverdien i 1989.

Mitt kjærlighetsforhold til Mac er ikke steindødt, og i fjor fikk jeg en ny kjæreste i lomma. Nei, ikke lomme-tennis - men en iPod Nano med 4 gigg minne. Den sopte i seg hele CD-samlinga jeg hadde samlet i iTunes på denne PC'en. Du store kineser, for en liten og herlig sak, som jeg har hatt ualminnelig stor glede av seinere.

Den nye generasjonen har også radiofunksjon og diktafon. Det er to egenskaper jeg faktisk har tenkt at jeg skulle hatt på iPoden min. Banne bein, jeg har tenkt tanken, og nå har Apple hørt mine unevnte og uformulerte ønsker. Det praktiske problemet er at jeg passer godt på tingene mine, så derfor er jo iPoden slett ikke utrangert nok til en oppgradering til en ny. Men du store alpakka som jeg kjenner suget etter en slik dings. Med åtte gigg som minste dings, er dette dobbelt av hva jeg har i dag. Ergo kunne jeg hivd inn mye mer av podcasts og slikt jeg har hatt lyst på, men altså ikke hatt plass til.

Det vil si at det går litt sakte opp for meg, enkelte ganger. Jeg har først i det siste skjønt at jeg slett ikke trenger alt på et sted, men kan lage spillelister etter eget hode på PC, og så laste dem opp til iPoden. Da ble det romsligere på plass i minnet. For en iPod er ikke bare en musikkspiller, slik jeg bruker den. Den er også min personlige trener. Grunnen er at jeg bruker iPoden til å distrahere smerter og få meg ut på spaserturer.

Jeg var for 25 år siden den lykkelige eier av en WalkMan. Den brukte jeg like ekstensivt som iPod'en i dag. Det som ergret meg for 25 år siden, det var at WalkMan'en tålte lite vibrasjon. Det samme problemet gjentok seg, da DiscMan'en ble kjøpt - en bærbar CD-spiller. Apple har løst denne teknologiske floken med iPod, i likhet med de aller fleste mp3-spillerne. Så den som hevder at teknologien bare gjør oss enda «døvere i hodet», den har lite å bestille hjemme hos meg.

Hvis jeg skulle ha en formening om mp3-spillere generelt, så er det et tisp til den nyvalgte rødgrønne regjeringen at de snarest legger iPod inn i blåresept-ordningen. Det hadde den fortjent, for bedre turkamerat har jeg aldri hatt. Selskaplighet utøves på bar, ikke gatelangs mens jeg får trimmet flesket! Hører du, Kristin!!! - eller er du påklistra skikkelige øreklokker med gromlyd, du også?!?