Det desperate vannvidd

Verdens Gang skriver at det tilbys vaksiner mot H1N1 (svineinfluensa) på postordre. Dette er nok et tegn på at folkets uvilje mot å la seg vaksinere, var forhastet. Nå ser vi at desperasjonen sprer seg.

Når en gikk så høyt på banen at vaksinen var nødvendig, og at alle burde vaksinere seg, så skulle systemet rundt varsling og vaksinering vært presentert samtidig. Dette  er kanskje den farligste siden av myndighetenes veritable mediering omkring sykdommens forløp og tiltak at da selve systemet for at folket skulle bli vaksinert, så har det hele raknet på noe så banalt som logistikk. Da får vi nettopp slike tilbud, som kan vise seg å være langt farligere enn mangel på vaksiner: raske og private løsninger på postordre!

Advarsler mot å benytte seg av postordre, er litt i seineste laget, når det viser seg at folk allerede har bestilt, m.m. Nød lærer kanskje naken kvinne å spinne, i følge ordtaket. Her er det snakk om regelrett russisk rulett med desperasjon som tennsats. Nettmessig må det i alle tilfeller spres et budskap om hvilke konsekvenser dette kan få.

For det første er det sjeldent lurt å eksponere seg for en risiko som ikke er kjent. Skulle vaksinen bety bivirkninger, sykdom og invaliditet – da er det overhengende fare for at regningen blir mye høyere enn snarveien til trygghet mot svineinfluensa. Det er slik at forsikringene til folk ryker, dersom dette ikke er autorisert. Hvis en ender med invaliditet – ja, så blir prislappen skyhøy. I tillegg skal en leve med seg selv resten av livet, og vite at dette var noe en frivillig utsatte seg for.

Dette er kanskje den viktigste lærdommen: Alternativ behandling og metoder er risikosport med kroppen, der regningen kan bety kostnader i millionklassen. Og den som er ansvarlig, det er den som valgte alternativet – ikke forsikringsselskapet, NAV, osv.

I tillegg er det også slik at en viss samfunnsmoral bør en unne seg. Vaksiner pr. postordre er kanskje ikke sikret på samme måte som den folk vil ha – helst i morra. Dette kan bety at en i tillegg til å pådra seg sykdom, skavanker, invaliditet – også eksponerer andre for sin egen desperasjon. Da begynner regningen å bli skyhøy. Ja, langt høyere enn han med “pe’ing på bok” er villig til å betale.

Det heter seg at det ikke er lurt å skite i eget reir. Her har vi et stilsikkert eksempel på dette.

Styr unna! Og vent på tur i køa  - som oss andre!!!