Verdens Gang melder at den 27 år gamle bergenseren, som ble hardt skadd etter slagsmål i Horten, dessverre døde på Oslo univers-itetssykehus, Ullevål i natt. Nok et utrøstelig trist utfall. Dessverre!
Det spiller mindre rolle hvem som var skyld i hva. Det sentrale er at “fylla har skylda,” sannsynligvis. Men er det så enkelt?
Jeg mener nei. Min erfaring etter å ha vært toer uten styrmann i mange år, mener det er mange som må gå i seg selv. Det er ikke så enkelt som at “jeg var full og dum…” Svært mange av kamphanene har en heller skrøpelig statistikk. Jo sjeldnere noen er villig til å innrømme egen delaktighet, desto mer sannynslig er det at den personen har et holdningsproblem.
Som middelaldrende har jeg sett og erfart det meste, dog aldri en slik voldelighet som vi er vitne til i Horten. Det nærmeste er at jeg en gang ble spurt av politiet om jeg hadde sett, hørt eller kjent til noe – én gang. Jeg hadde ikke sett noe, annet enn en meget forslått og blødende mann komme inn på det utestedet jeg var på. Og så fort skjer det noe at jeg hverken så eller hørte noe som helst. Det foregikk på utsiden, rett utenfor vinduet der vi satt.
De fleste av oss er fredelige sjeler. Det kan til og med hende at det som skjedde i Horten gjelder en fredelig sjel og en kranglevoren motpart. Alkohol er som indianerne hevdet “ildvann”. De hadde sett og hørt nok til å finne et optimalt uttrykk for potensialet i rusmiddelet.
De færreste av oss reflekterer over at alkohol er et rusmiddel, en gift vi frivillig påvirker kroppen med. De fleste med en fredelig hensikt, og et fredelig sinnelag, må vite. Likevel ender det ikke sjelden med katastrofe. Politiets uropatruljer og helgerapporter inneholder mye visdom om nettopp dette. Det er ingen underholdning, men horror på sitt mest aller verste.
Fasit etter forrige helg er altså at en mann døde i sitt livs vår. En annen har fått sitt liv ruinert, i sitt livs vår. Det er ingen vinnere, hverken i krig eller på fest, dessverre. Bare tapere – etter at tumultene har lagt seg.
Såpass ærlig må en være mot seg selv: Alkohol dreper! Men er dette umiddelbart overskjenking og for liberale holdninger, osv. Jeg tror ikke det. Jeg tror det først og sist må være slik at hver og en må innse det eklatante: Fest er moro – fyll noe langt annet og mye mer komplisert. Det første bør vi framelske. Det siste er det ikke mye glamour og glede ved.
Mange bruker slike episoder som tennsats til å anklage. Enten det gjelder alkoholens vesen og konsum, eller de som beriker seg for aggressivt på alkoholens lettsindige virkninger. Til det har jeg ingen enkle svar. Vi har prøvd begge deler: forbudstid og grenseløs fyll.
Forbudstida førte til smugling ag en masse kriminalitet, i tillegg til at folk slett ikke sluttet å drikke alkohol. Grenseløs fyll, påpekte historieprofessor Andreas Holmsen, var det som påvirket renessansens Norge i størst grad – etter at brennevinet kom til landet. Langt mer enn at Norge ble et fylke i Danmark, og at kirken ble reformert til protestantismen. Likevel har jeg en viss sans for et ordtak hedmarkinger holder seg med: Fest uten fyll er møte.
En løssluppen fest er innmari festlig, det sier seg selv. Men det krever kun ett individ til å bli alt annet enn moro. Kanskje hadde Øystein Bache (altså moromannen i NRK) et poeng, da han i et nyttårs-interbju sa til Verden Gang at hans nyttårsløfte var å drikke langsommere…
Ikke dumt, spør du meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar