Semantikk og samfunnsmoral

Verdens Gang skriver på nett at tidligere statsråd, Bjarne Håkon Hanssen, risikerer en bot på en halv million kroner fordi han ikke har søkt Karanteneutvalget i tide. Dette har sitt utgangspunkt i at Hanssen går direkte fra statsrådsstolen til en meget høyt lønnet stilling i et rådgivningsselskap, First House.

Nå skal det ikke underslås at denne saken var aktuell allerede mens Hanssen fortsatt var statsråd. Han hadde signalisert i sommer at han ville ut av politikken. Og ikke lenge etter ble planene kjent om hans paner, sammen med andre ansatte i Stoltenberg II-regjeringen, ville starte innen rådgivning. Det vi også kaller lobby-virksomhet i politiske kretser, eller innside-handel på børsspråk. I andre kulturer kaller man en spade for en spade, og da heter det korrupsjon.

La det være sagt: Hanssen fortjener sin lønn. Det er hans arbeidsgiver som egentlig har et problem. Og i videre forstand er det vi som samfunn, som har et problem. Vi har bare ikke fått dette nært nok inn på oss. Ennå. Eller har vi det?

Karanteneutvalget er opprettet nettopp for å forhindre at slike situasjoner skal oppstå. Det kom som en reaksjon på at flere og flere topp-politikere i Norge tok meget godt betalte jobber, for å drive lobby-virksomhet, som er dets rette og vesentligste navn – i USA. Der fenomenet kommer fra. Og der næringslivet lenge har drevet slik virksomhet. Og der lovgivning om karantene har vært et proforma fenomen lenge.

Målet til Karanteneutvalget er at de politikere, som driver med rådgivning, skal være forhindret fra å ta slike stillinger umiddelbart etter at de har gått ut av politikken. De settes i praksis i karantene i seks måneder. Men dette er egentlig å sette hele spørsmålet på hodet, og i praksis innføre et yrkesforbud. Noe som i seg selv er enda mer problematisk.

Grunnen til at Bjarne Håkon Hanssen har havnet i heisen, det er saktens hans politiske ståsted og troverdighet. Lenge gikk han for å være Stoltenbergs sterkeste kort. Nå har han fått rollen som Regjeringens Brutus. Han dolker hele det sosialdemokratiske alternativet om samfunnsansvar og –moral i ryggen, når han nå går til ulvene.

Men det er ansettelsen av Hanssen som er problematisk, ikke det faktum at han har fått seg en jobb. På lik linje med tidligere parti-konge Carl Ivar Hagen i Fremskrittspartiet, er de begge svært kompetente for sine arbeidsgiveres mål og interesse. Og det er her samfunnet må ta et grep. I stedet for å skape et yrkesforbud, må det komme kjørereregler for de selskaper som ansetter slike konsulenter. Hva om det ble innført karantene for disse selskapene? Dette ville umiddelbart fjernet det første problemet om at politikerne går direkte fra sauflokken til ulvene.

En kan alltid innvende at dette vil utelukke de selskapene, som kanskje gir de beste rådene. Men enten må vi få slutt på at noen kommer letter til bords, eller så må vi resignere. Den enkelte har selvsagt et personlig ansvar og moral, men dette er ikke til hinder for at vi vil få overtramp. Ei heller skiftere poltikere hode etter et halvt år. Det må være mer konsistent at de selskapene, som kynisk ansetter topp-politikerne for å oppnå fordeler, er de som har mest å tape på en skjerpelse på dette mivået. Da får vi hverken det ene eller det andre.

Spørsmålet om politikeres habilitet blir mer og mer kronglete, sånn det er i dag. I skrivende stund er vår nye fiskeriminister, Lisbeth Berg-Hansen, i beit. Hun har sett seg nødt til å fratre i flere saker. Dette er ikke noe problem. Og dt blir aldri noe problem. Dersom hun som statsråd fatter et vedtek, der hun kanskje er part i saken, blir vedtaket ugyldig. Saktens er det et problem dersom forvaltningen over tid bruker mer tid på dette, enn på å få fattet vedtak, men i sum er dette lite kontroversielt. Og det er jo ikke til forvaltningens ugunst at vi har en fiskeriminister som kjenner sitt saksområde på kroppen.

Sagt på en annen måte, kan det ikke være indianeren som lytter ved bakken, vi skal ta. Det må være langt viktigere å ta den flokken som overlister indianeren.

Sannsynligheten tyder på at vi nok ender med semantikk, og ikke en bedre samfunnsmoral. Og at Bjarne Håkon Hanssen ikke er et like godt kort i næringslivet som i politikken. Det finnes en halv million grunner til nettopp det.